loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
VIKTIG: MLF-sjef Stein Hesstvedt går aktivt ut for å forklare forbrukerne hvorfor de bør skrive kontrakt med håndverkeren. (Foto: Ifi.no)

Gir råd: Ikke dropp kontrakt

Georg Mathisen / 2016-10-11 19:42:31

Ifi og MLF forklarer forbrukerne hvorfor de ikke skal droppe kontrakt når de leier håndverker.

Av Mari Andersen Rosenberg, Ifi.no

En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, som Maleren fortalte om i september, viser at hele to av tre ikke inngår skriftlig kontrakt med håndverkeren.

Dyrt

– Blir du en del av den statistikken, kan det koste deg dyrt. Skriver du ikke kontrakt, kan du nemlig møte på mye unødvendig hodebry, krangling og ekstrakostnader, forklarer Ifi.no.

– Kontraktskriving er grunnlaget for et godt prosjekt, med høy kvalitet og forutsigbarhet i pris og leveringstid. Benytter du en seriøs aktør og skriver kontrakt, har du et godt utgangspunkt, sier Stein Hesstvedt, adm. direktør i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF).

Mange klager

Det er mange grunner til at det er en dårlig idé å droppe kontraktskrivingen.

– Ja, du kan støte på mange utfordringer. Uenighet om pris, kvalitet og tid er noen av dem. Det er et stort problem når du som kunde forventer at du får noe annet enn det du faktisk får. Uten kontrakt ligger du også mye dårligere an hvis det skulle oppstå en konflikt og du vil klage, sier Hesstvedt.

En stor del av klagene Forbrukerrådet mottar, gjelder håndverkstjenester. Der går det mye i uenighet om kvalitet, pris og forsinkelser. Slike tvister er både tids- og kostnadskrevende.

Arbeidsulykker

Men du kan også støte på mer alvorlige problemer, får forbrukerne forklart: – Hvis du ikke skriver kontrakt og håndverkeren ikke er ansatt noe sted eller har enkeltmannsforetak, risikerer du i verste fall å bli holdt ansvarlig for arbeidsulykker.

– Skriv kontrakt så du som kunde kan føle deg trygg. Det finnes enkle standardkontrakter du kan benytte deg av. I tillegg bør du sjekke firmaets økonomiske situasjon, referanser og hvorvidt de er medlem av en bransjeforening. Er de det, borger det for fagkunnskap og kvalitet, og du har en ekstra sikkerhet, forklarer Hesstvedt.

Ett svar til “Gir råd: Ikke dropp kontrakt”

  1. Det er ganske utrolig at 2 av 3 arbeidsforhold mellom forbruker og profesjonell håndverker inngås uten kontraktsfestet avtale. Erfaring viser at det nettopp er mangel på avtaleinngåelse som resulterer i de fleste tvistesaker hvor partene ender opp i konflikt. Dette viser manglende konsekvenstenking hos begge parter. Hvis forbrukeren ikke fremmer kontraktsforslag, bør i hvert fall håndverkeren gjøre det. Alt annet fremstår useriøst av en profesjonell utøver. Konflikter som medvirker til å underbygge og ytterligere forsterke et allerede dårlig omdømme av håndverkere og bygningsbransjen generelt, er det vi trenger aller minst.
    At (også) malerentreprenører er overrepresentert i det samlede antall konfliktsaker der kontrakt med forbruker er utelatt, har nok flere og sammensatte årsaker. Den viktigste er trolig at maler/tapet- og beleggarbeider utgjør den endelige og synlige finish. Dette inkluderer også synliggjøring av selv de minste ujevnheter og andre «skavanker» som normale byggetekniske planhetstoleranser ved det fysiske underlaget arbeidene er utført på. Mange slike konfliktsaker oppstår fordi forbrukere ikke er klar over dette, de har ofte helt andre forventninger til sluttresultatet. Når det ikke er samsvar mellom forventninger og det faktiske resultat (produkt), resulterer det naturligvis ofte i uenighet som ender opp i konflikt. Spesielt for malearbeider, er at det på forhånd og overfor kunden kan være svært vanskelig å gjengi helt konkret hvordan det estetiske sluttresultat vil bli. Estetikk erindividuelt subjektivt og relativt. Det er ikke bare i kunstens verden at malearbeider oppfattes som udefinerbart/ abstrakt, slik kan det faktisk også være til og med for en enkel, ensfarget malt gipsplate- eller betongvegg. Malerentreprenøren bør forutse dette, både ut fra erfaring og som den forventede faginstans i arbeidsforholdet med forbruker. Malerentreprenøren bør gå ut fra at forbrukeren kan ha helt andre forventninger til malearbeidenes sluttresultat enn det som faktisk blir levert. Malerentreprenøren bør gå ut fra at forbrukere har hentet inspirasjon, og derav (høye) forventninger, gjennom studier av lekre illustrasjoner, brosjyrer og fargekart, samt fra butikk og fargebransjens tidsskrifter. Alt dette inspirasjonsmateriellet er selvfølgelig både bra og salgsfremmende, også for malerentreprenører. Det medfører oppdrag, omsetning og er en viktig del av livsgrunnlaget for bedrifters eksistens. Uten markedsinspirasjon fra bransjeleverandører og en oppegående fagpresse ville det nok vært betydelig mer stusselige tider i mange håndverksforetak og i bransjen helhetlig.
    Som skrevet tidligere, er det for håndverksentreprenører generelt også et viktig MEN i dette: det medvirker naturligvis til høye forventninger også hos kundegruppen forbrukere.
    Det forventes et «strøkent» resultat. Forbrukere er en kjøpesterk gruppe, ofte med solid økonomi. Dette, i kombinasjon med den økende generelle tendens til at vi alle ønsker å hevde vår rett, har medført at det ved uenighet har blitt betydelig kortere vei for mange forbrukere å trekke inn juridisk bistand, for eksempel skarpskodde advokater. Det finnes eksempler på tvistesaker der erstatningskrav eller utbedringskrav fra forbruker mot utførende håndverksentreprenør økonomisk er betydelig mindre enn hva honorar og omkostninger til advokat og saksbehandling utgjør. Det er mange der ute som gjerne betaler godt, pinsippielt for å bevise at de har rett.
    Grunnlaget for slike saker er veldig ofte mangel på avtale/kontrakt mellom forbruker og tjenesteyter.
    Når rapporten fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, som Maleren fortalte om i september, fastslår at hele 2 av 3 (!) arbeidsforhold mellom forbruker og håndverker inngås uten kontrakt, er det ikke forunderlig at dette resulterer i mye næring til konfliktråd, advokatbransjen og rettsapparat.
    Som MLF og Ifi sier i artikkelen, er det viktig at forbrukeren besørger en kontrakt som ivaretar sikkerhet og forhold omkring arbeidsulykker når håndverkeren driver et enkeltmannsforetak eller ikke er ansatt i en bedrift hvor slike forhold er forsikret.
    På den annen side bør håndverksbedriften selv ta initiativet til kontraktinngåelse med forbruker der forbruker selv ikke initierer til dette! I en slik skriftlig avtale (kontrakt) partene imellom, bør det med størst mulig tydelighet fremkomme hva håndverksbedriften (her malerentreprenøren) faktisk leverer relatert til forbrukerens bestilling/ønsker. Det er gjennom prosessen med en slik skriftlig avtale det er mulig å oppklare misforståelser, ulike oppfatninger, kvalitet i forhold til pris, forventninger og generelle forhold som kan forstyrre entreprisen kundeforholdet og sluttresultatet.
    HUSK: Det skal være samsvar mellom tjenesten (produktet) som er bestilt og det leverte resultat! Da må forhold i kontrakten/bestillingen ivaretas med dette for øyet.
    Når samsvaret mellom bestilling og resultat ikke er forenelig, utløser dette som oftest et (ofte berettiget)mangel-krav fra forbruker.
    Det er derfor viktig at håndverkerbedriften, som profesjonell part, ovenfor forbrukeren forholder seg til, og informerer forbruker om sin «tilrådingsplikt» og «frarådingsplikt» gjengitt i bl.a. Bustadoppføringslova (ved nybygg) og Håndverkertjenesteloven (ved rehabilitering / oppussing). I praksis innebærer disse pliktene at håndverksbedriften tilråder løsninger som er gode for forbrukeren og på samme måte fraråding om løsninger forbruker ønsker, men som håndverkerbedriften selv ikke ville valgt. Dersom forbrukeren ikke hensyntar disse rådene og insisterer på løsninger håndverksbedriften fraråder/ikke anbefaler, mister forbrukeren gjennom slik medvirkning mye av sin klagerett.
    Malerentreprenøren bør også kontraktfeste at arbeidene utføres etter Norsk Standard NS 3420-T etter den angitte estetiske kvalitetsklasse som partene blir enige om. Her vil nok estetisk klasse K3 være tilfredsstillende for mange, men tilleggsbehandlinger ut over dette bør malerentreprenøren tilråde ovenfor forbruker dersom forbruker gir uttrykk for høyere krav.
    Når en kontrakt/avtale henviser til standarder, forskrifter eller annet regelverk, vil disse være referanser som forplikter begge parter.
    NS 3420-T vil eksempelvis være referansen for bedømming av estetisk utførelse, både hva angår konkrete estetiske krav, samt betingelser og forhold knyttet til den praktiske bedømming ved overtakelse eller ferdigstillelse av arbeidene.
    Slike referanser danner et langt tydeligere grunnlag for hva som eventuelt kan hevdes å være en mangel i leveransen, likeledes hva som ikke er mangel.
    HUSK OGSÅ: muntlige avtaler erstatter i praksis ikke skriftlige avtaler, selv om muntlige avtaler prinsipielt også er bindende. Problemet er at hvis en av partene ikke «husker» hva som er avtalt, er dette tilstrekkelig til å skape strid om hva som egentlig ble sagt. Da er avtalen null verdt.
    Kontrakter/avtaler inkludert varslinger underveis i arbeidene, avtalte endringer, tilleggsarbeider utover kontraktarbeidet, endring i priskonsekvenser, forbehold og alt annet vesentlig skal være i skriftlig form.
    Til slutt: MLF (Maler-og Byggtapetsermestrenes Landsforbund) arrangerer utover høsten og vinteren kurs for Malerentreprenørbedrifter om ulike kontraktstandarder, kontraktsforhold og regler som gjelder i oppdrag der oppdragsgiver enten er privat (forbruker)eller er en profesjonell entreprenør.
    Ta gjerne kontakt med MLF for mer informasjon om dette.

    Dette innlegg skrevet av:
    Rolf Simpson, daglig leder
    Rolf Simpson AS
    rolf@simpsonas.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse