loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Malermester Tina Juuhl-Sivertsen og Per Kristian Engebretsen i teknisk seksjon på Stortinget fant originalfargene til slutt da statsrådsværelset ble restaurert i 2011. (Arkivfoto: Georg Mathisen)

Har malt mer enn de har talt

Georg Mathisen / 2016-03-03 22:36:22

Malermestrene har både malt og talt der. Lørdag fyller stortingsbygningen 150 år.

Malermester Thorvald Ulsnæs fra Brandbu møtte som representant for Arbeiderpartiet fra 1948 til 1951. Malermester Hans-Jacob Bønå fra Vadsø har møtt for Høyre i 2015.
Høyres Johanna Thoren var datter av malermester Johan Anton Iversen i Oslo, mens Arbeiderpartiets Konrad Gustav Knudsen var sønn av malermester Olaves Knudsen i Drammen.

Flere malere enn talere

Men i stortingsbygningen har malermestrene utmerket seg mer som malere enn som talere. Blant annet har de siste MLF-lederne fra Oslo også hatt oppdrag på Stortinget.
I 2011 fortalte Maleren hvordan Tina Juuhl-Sivertsen og kollegene hadde restaurert statsrådsværelset i stortingsbygningen på bakgrunn av gamle svarthvitt-fotografier.
– Jeg har arbeidet hos Bratfoss i 16 år, og dette er en av de morsomste jobbene hittil, kommenterte hun da.

Lurte inn fugler

En annen malermester som har gjort seg bemerket på Stortinget, er Gunnar Large. Han arbeidet i mange år med restaureringsjobber i bygningen. Men da han «tagget» veggene, ble det avisoppslag.
Dekorasjonsmaleren ble nemlig fristet til å lage noe helt på frihånd, etter å ha trukket mange kilometer med rette streker fra ornament til ornament. En gjerdesmett hos på kontoret hos sekretariatslederen, en fluesnapper hos stortingspresidenten og en fossekall hos visepresidenten.
– Fossekallen passer meg veldig bra. Jeg har sånne like nedenfor hytta mi, sa Hans J. Røsjorde da Aftenposten gikk fuglekikkerunde sammen med Large og daværende direktør Hans Brattestå i 1998. Røsjorde hadde overtatt visepresidentkontoret komplett med diskret fugl året før. To sekretærer fikk en linerle og spurvuglen Harald på kontorene sine, mens Brattestå slett ikke tok det ille opp å dele kontor med en håndmalt dompap.

Utstilling

5. mars er det 150 år siden stortingsbygningen ble tatt i bruk. Det markeres blant annet med Nasjonalmuseets utstilling «Stortingsbygningen 150 år. Arkitektkonkurranse og debatt 1836–1866», som åpner 12. mars.
Den starter med regjeringens forslag fra 1836 om oppføring av en egen stortingsbygning, og følger skepsis, 20 år med utredninger, en rekke tomteforslag og landets første åpne og anonyme arkitektkonkurranse. Til slutt ble forslaget til Emil Langlet, som hadde ettersendt utkastet sitt, grunnlag for den nye bygningen.
På utstillingen finnes originaltegninger og utkast til utredning av ulike tomteforslag, i tillegg til både det opprinnelige vinnerutkastet og det som til slutt ble valgt.

Stortinget

I 1860 vedtok Stortinget med 59 mot 47 stemmer å bygge en stortingsbygning i tråd med den svenske arkitekten Emil Victor Langlets forslag. Grunnstenen ble nedlagt 10. oktober 1861, og Stortinget flyttet inn 5. mars 1866. Total kostnad (inkludert inventar) var 239.333 spesidaler (62 millioner avdagens kroner).
Bygningen er oppført i gul tegl med sokkel og detaljer i lysegrå granitt. Den er en blanding av en rekke stilarter, og man kan se inspirasjon fra Langlets studieopphold både i Frankrike og Italia.
Noe av det som gjorde bygningen populær, var at den ikke lignet noen andre parlamentsbygninger. Mens de fleste parlamentsbygningene hadde salene liggende «beskyttet» inne i sentrum av bygningen, har Langlet plassert stortingssalen ut mot verden utenfor.
(Kilde: Stortinget.no)

TAGGET

Malermester Gunnar Large malte svært diskrete fugler på noen av kontorene, uten å spørre om lov.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse