loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
DIGITAL KUNST: Her er det digitale tegnebrettet Carl O. Rojahn tegner og maler på. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

– Vi må framsnakke fagarbeiderne

/ 2021-04-28 08:00:00

I løpet av arbeidslivet har Carl O. Rojahn blant annet jobbet som fagarbeider, ingeniør og gründer, før han som pensjonist endelig fikk utforsket sine kunstneriske sider. I diktet «Stolt fagarbeider» stiller han spørsmål til hva som har skjedd med Norges stolthet, fagarbeiderne.

Rojahn ble født i 1935 i Oslo, med mor som kunstner og ingeniørutdannet far. Da han var 14 år begynte han i lære som apparatmontør hos Norsk Elektrisk & Brown Boveri i Oslo. Senere tok han ingeniør- og økonomiutdannelse.

– Siden jeg var faglært, fikk jeg ekstra konkurransepoeng som hjalp meg å komme inn på ingeniørstudiet, sier Rojahn.

Etter befalsskolen fikk han jobb i Foss Slipeskivefabrikk i Fetsund hvor han jobbet som driftsingeniør i ti år. Fra 1970 jobbet han som driftsingeniør ved en av Norsk Lecas fabrikker. Der var han i 15 år og endte opp som produksjonsdirektør for all blokk-produksjon i Norge.

I 1985 startet han egen virksomhet innen IT og industrielle styringssystemer.

– Jeg holdt på med det i ti år. Ideen var å få disponere egen tid mer, men det ble mer jobb enn antatt. Helsa begynte å skrante og i -95 solgte jeg selskapet, forteller Rojahn.

Digital kunst

Etter dette har han brukt mye av sin tid på og utforsket sine kunstneriske sider gjennom fotografering, data, tegning, maling og diktskriving.

– Jeg vokste jo opp i et kunstnerhjem med far som arkitekt og mor tegnet og skrev. Det var kanskje grunnen til at jeg aldri vurderte kunstveien, men foretrakk en mer «normal» arbeidssituasjon, sier Rojahn.

Han har sporadisk tegnet og malt, men foto og film/video har vært blant hans favoritthobbyer. Etter hvert som bildebehandling ble digitalisert gjorde hans datakompetanse det ganske naturlig å videreføre sin fotointeresse til digital kunst.

– Det vil si at jeg tegner og maler direkte med en griffel på et digitalt tegnebrett.

Som ved tradisjonelle teknikker står en fritt til å ta utgangspunkt i ren fantasi eller fotografisk motiv. Til dette bruker han i alt vesentlig programmet Corel Painter som kan simulere forskjellige verktøy og malerier; som blyant, penn, kritt, sparkler, pensler, olje, akryl og akvarell.

– Selv om teknikken er ganske lik det en gjør med tradisjonelle metoder, er mulighetene for variasjon i både farger, verktøy og struktur mye større, forklarer han.

ALLSIDIG: I pensjonisttilværelsen har Carl O. Rojahn brukt mye av sin tid på og utforsket sine kunstneriske sider gjennom fotografering, data, tegning, maling og diktskriving. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

«Stolt fagarbeider»

Men det stopper ikke der. Rojahn har også gitt ut fire diktsamlinger på eget forlag. Diktene omhandler alt fra politikk til hverdagsdikt om eksempelvis bilkjøp.

– Ikke noe er så bra som gode tilbakemeldinger, enten de kommer fra lokalavisen eller FB-siden min hvor jeg legger ut alle diktene. Jo flere «likes» dess bedre, sier pensjonisten.

Et av diktene han har publisert har navnet «Fagarbeider».

– Fagutdannelsen har gitt meg stor trygghet og fremfor alt utviklet min praktiske sans, noe som ikke kan verdsettes høyt nok uansett hvilke stillinger en bekler. Det gir også en god bakgrunn for kommunikasjon på alle nivåer, noe som til syvende og sist er bærebjelken i all virksomhet. I dag har det blitt nesten en skam å bli svart på hendene, av en eller annen grunn må alle skaffe seg en master som man ikke nødvendigvis får brukt til noe. Alle kan ikke bli rakettforskere, sier Rojahn litt oppgitt.

Han påpeker videre at en masse industri har blitt borte fordi vi ikke evner å ivareta fagene.

– Vi har blitt et høykostland og setter ut produksjon til utlandet. Husker jeg ikke feil er det nå 200 000 arbeidsledige og permitterte, mens vi har 140 000 importarbeidere for å dekke et skrikende behov for fagfolk. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må være noe som er feil. Hva skal vi gjøre når det blir slutt på oljen og gjestearbeiderne får like gode vilkår i sitt hjemland? Da finnes det ikke fagfolk og bedrifter igjen her i landet, sier han.

Må fremsnakkes

Rojahn tror at om utviklingen skal snus vil det blant annet innebære en mental omstilling.

– Vi må snakke opp praktisk arbeid, ikke ned. Av en eller annen grunn har det ikke vært «fint nok», mens det heller skulle vært motsatt. En dyktig håndverker må kunne jobbe både med hodet og hender på en gang, og det stilles store krav til kompetanse som i ethvert annet yrke, yrkeskompetanse.

– I det senere har en endelig begynt å høre røster om at fagutdannelse er viktig. Det begynner å bli politisk korrekt, og det er på høy tid. Hvem skal ellers fikse lekkasjen i kjøkkenbenken eller reparere bilen din. Det kan neppe gjøres fra et hjemmekontor, sier han, og legger til:

– Den dagen gjestearbeiderne kan gjøre det like godt i hjemlandet som her, vil vi være hjelpeløse om vi ikke tar skjeen i en annen hånd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse