Rekrutterings-ras

Av Georg Mathisen

I fjor hadde Utdanningsdirektoratet registrert 171 søkere til vg2 overflateteknikk. I år er tallet bare 151. Det er en nedgang på 11,7 prosent. Sagt på en annen måte: I forhold til søkertallet i fjor, har hver niende ungdom funnet seg noe annet å gjøre enn overflateteknikk.
Og nedgangen er ikke noe engangstilfelle. Generelt er det tunge tider for rekrutteringen til bygg- og anleggsfagene.
– Det har med finanskrisen å gjøre, forklarer fagsjef Olav Dagsleth i MLF. – Det å velge bygg- og anleggsfag, er noe som går opp og ned. Nå har det vært nedgang og mye skriverier om at her er det ille. Foreldrene er kanskje ikke så hissige på å sende ungene inn i en slik bransje, sier han.
– Det er viktig å få ut i media at vi trenger folk uansett. Og dette er et veldig bra sted å være, sier Dagsleth. Han peker også på at mange bedrifter henter inn lærlinger som ikke går veien om skole, og at det faktisk har vært en økning i tallet på primærsøkere til overflateteknikk fra 1998 til 2008.

25 prosent minus i 2009
I løpet av 2009 har mer enn hver fjerde lærling forsvunnet fra maler- og byggtapetserfaget. – Vi har pleid å ligge rundt 350-360 løpende lærekontrakter. I 2009 var vi nede i 260. Det er akkurat den samme utviklingen i de andre håndverksfagene, på grunn av finanskrisen, forteller han.
Olav Dagsleth understreker at tallene betyr at malerfaget ikke er et lite fag. Blant bygghåndverksfagene er det det femte største. Likevel er rekrutteringen vanskelig. MLF-fagsjefen vil gjerne se på ordbruken:
– Ordet «male» – er det et godt ord? Er det et ord som det oser fagkunnskap av, eller er det noe som alle kan drive med? spør han.
– Vi vet at etter 1950 har leverandørene overtatt produktene. Vi har bare metoden igjen, mens produktkunnskapen ligger hos andre. Er da ordet «male» interessant for ungdommen, i forhold til for eksempel «spikre» og «skjære»? spør han.

Løftet feil
Dagsleth mener at en av feilene som er gjort, ligger i det såkalte Kunnskapsløftet. – Teorien som det undervises i, er feil. Det er ikke for mye teori, men den som er, er feil, mener han, og ønsker seg mindre allmennteori og mer fag- og yrkesteori. Han kritiserer også løsningen der førsteklassingene får en så bred inngang og må igjennom så mange fag før de tar et valg.
– Det har kanskje gjort at elevene er blitt litt demotiverte. Mange har bestemt seg på forhånd for hva de vil bli. De har lyst til å øve seg i faget, de. Det er konkludert med at småfagene som ligger under 100 lærlinger, har tapt på reformen, sier Olav Dagsleth.
Han tror også at en sivilingeniørutdanning i overflateteknikk er et tiltak som kan hjelpe på rekrutteringen.

Endringer
Nå arbeider byggenæringen med å foreslå endringer i fagopplæringen. Akkurat teorien er ett av områdene der det kommer kritikk.
– Elevene er ikke interesserte i å lære så mye om Henrik Ibsen. De må heller lære seg norsk og matematikk i forhold til faget sitt. Kanskje de som går yrkesfag, heller kan få retten til å ta studiekompetanse senere. Dermed slipper de å ta inn så mye fellesfag i selve yrkesutdanningen, og kan heller konsentrere seg om riktig teori i forhold til yrkesfag.
Dagsleth kan også tenke seg en senere søknadsfrist enn 1. mars. Så lenge førsteklassingene skal gjennom 22 fag, er de ofte ikke igjennom alle før de må søke på neste år. Dermed har mange rett og slett ikke rukket å få kjennskap til overflateteknikk ennå. – Et vg1 med 22 fag blir nesten en yrkesorientering, sier han.
Dagsleth kan også tenke seg mer satsing på alternativene til to år i skole og to år i bedrift:
– Jeg tror vi må gå flere veier. Fire år i bedrift; ett år i skole og tre i bedrift – eller to pluss to som i dag. Fleksibiliteten er viktig i forhold til at det ikke er tilbud i faget over hele landet. I Finnmark er det kanskje ikke noe skoletilbud – da er det naturlig at lærlingene går rett i bedrift og at det står i opplæringsloven at det er mulig.

Var i tvil
Thomas Nystuen er en av de stadig færre som vil bli maler. Nå trives han godt, men han innrømmer at han var i tvil:
– Drømmen var å bli veterinær, men jeg hadde ikke gode nok karakterer. Så prøvde jeg bygg- og anleggsfag, og endte som malerlærling, sier han.
Nystuen er lærling hos Regnbuen Malermesterbedrift, og Maleren treffer ham mens han legger siste hånd på oppussingen av Rimi-butikken i Rælingen i Akerhus. – Skal rekrutteringen opp, er det viktig at vi liker faget. Og kanskje pengene har noe med det å gjøre? spør han.