Stansingsretten
Har man en avtale om betaling etter hvert som arbeidene går framover, slik det følger av standardkontraktene som brukes i profesjonelle forhold, kan stansingsretten være et meget effektivt virkemiddel for å unngå eller begrense tap. Stansing innebærer at arbeidet blir innstilt midlertidig. Formålet med å stanse vil dels være å unngå å øke sitt totale utestående overfor oppdragsgiveren, dels å tvinge gjennom betaling av forfalte krav.
Stansingsrett foreligger i to situasjoner etter standardkontraktene og ulovfestet rett; hvor det allerede kan konstateres et vesentlig betalingsmislighold (aktuelt mislighold) og hvor det er fare for at krav som ennå ikke er forfalt i vesentlig grad blir misligholdt (antesipert mislighold). I det sistnevnte tilfellet er det krav om høy grad av sannsynlighet og bevismessig klarhet. Før stansing settes i verk må oppdragsgiveren varsles med en rimelig frist, som er satt til 24 timer i de fleste standardkontraktene. Er grunnlaget utelukkende et aktuelt mislighold, opphører stansingsretten når betaling er skjedd. Er grunnlaget i tillegg – eller bare – antesipert mislighold, kan stansingen vare inntil det er stilt betryggende sikkerhet for rettidig betaling av hele vederlagslagskravet, også den uopptjente delen.
Overdragelse/pantsettelse av pengekrav
En debitor uten kontanter vil kunne sitte på andre aktiva som kan brukes til oppgjør eller pant. Ett eksempel kan være pengekrav mot andre.
I praksis forekommer det som kjent ofte at en håndverksbedrift har sin avtale med en hovedentreprenør, som sitter på avtalen med byggherren for prosjektet. Da vil håndverksbedriften og hovedentreprenøren kunne avtale at oppgjør skal skje ved at hovedentreprenøren overdrar eller pantsetter sitt krav på vedkommende byggherre. Pantsettelse er generelt å foretrekke. Det innebærer at hovedentreprenøren fortsatt hefter for håndverksbedriftens vederlagskrav, slik at man kan rette kravet mot hovedentreprenøren om byggherrens betalingsevne/-vilje skulle svikte.
Et slikt arrangement vil gjerne være uomstøtelige i hovedentreprenørens senere konkurs forutsatt at håndverksbedriften har gjenstående arbeider. I prinsippet er det heller ingenting i veien for at hovedentreprenøren overdrar eller pantsetter sine krav også etter helt andre byggekontrakter, men i slike tilfeller kan faren for omstøtelse være mer nærliggende.
Får man overdratt en fordring til eie eller pant, må man skaffe seg rettsvern. Det betyr at man sikrer seg prioritet i tilfelle hovedentreprenøren skulle disponere over fordringen en gang til eller fordringen blir gjenstand for utlegg. Rettsvern oppnås ved å underrette debitor om disposisjonen.
Man skal imidlertid være klar over at en trengt debitor allerede kan ha disponert over sine utestående fordringer. Praktisk er såkalt «factoringpant», som innebærer at debitor har pantsatt hele sin fordringsmasse til sikkerhet i et bestemt gjeldsforhold, for eksempel til sin bankforbindelse. Har panthaveren allerede skaffet seg rettsvern for sitt factoringpant gjennom tinglysing i Løsøreregistret, vil en avtale om fordringsoverdragelse fra hovedentreprenøren til håndverksbedriftens kunne være verdiløs. Riktig følger det av panteloven § 4-10 at tinglysingen ikke kan gjøres gjeldende mot den som i aktsom god tro har underrettet byggherren om pantsettelsen. I praksis vil likevel domstolene kreve at man undersøker løsøreregistret på forhånd. Den som ikke har gjort det, er gjerne i god tro – men sjelden i aktsom god tro om factoring-pantet.
Verdien av denne formen for sikkerhet kan også være tvilsom av en annen grunn. Byggherrens betalingsforpliktelse er uansett betinget av at hovedentreprenøren sørger for at alle kontraktsarbeider blir ferdigstilt. Byggherren vil kunne gjeldende alle innsigelser mot hovedentreprenøren overfor den som har fått eiendomsrett/ panterett i vederlagskravet. Går hovedentreprenøren konkurs før prosjektet er ferdig, kan byggherren holde igjen betaling på grunn av mangler ved for eksempel betongarbeidene overfor malermesteren.
Konklusjonen er at den sikkerhet som ligger i å få transport på hovedentreprenørens fordring på byggherren ofte vil være dårlig. Et alternativ som kan være bedre for underentreprenøren er å forlange at underentreprisekontrakten erstattes av en kontrakt direkte med byggherren. Dette krever samtykke fra byggherren, som imidlertid også gjerne vil se seg om etter alternative, gode løsninger hvis ferdigstillelsen av prosjektet trues av hovedentreprenørens dårlige økonomi.
Annen avtalt sikkerhet
Man kan også tenke seg andre avtalte sikkerhetsarrangementer. Praktisk er garantistillelse – utover den ramme som følger av standardkontraktene – for eksempel fra bank eller fra eieren av det foretak som skylder pengene. En garanti kan eventuelt kombineres med at garantisten stiller pant.
Motregningsretten
Motregning kan være et effektivt middel for å sikre seg oppgjør når begge parter har et krav mot den annen. Retten til motregning har hjemmel i sedvanerett og er derfor ikke betinget av avtale. Motregning skjer ved ensidig erklæring fra en av partene.
Grunnvilkårene for å kunne motregne er at kravene må gå ut på det samme (praktisk penger), består mellom de samme personer og at begge krav må være forfalt. Det er ikke nødvendig at begge krav springer ut av samme kontraktsforhold. Kravene trenger heller ikke være uomstridte mellom partene. Motregningsrett kan i utgangspunktet også gjøres gjeldende mot skyldnerens konkursbo med det fulle utestående beløp.
Motregningsretten kan benyttes taktisk. Det er i prinsippet ingenting i veien for at en kreditor kan engasjere sin debitor til å utføre et arbeid for deretter å gjøre opp sitt gamle utestående ved å motregne i det vederlagskrav som nå er oppstått.
Eksigibelt gjeldsbrev
Inndrivelse av pengekrav kan være en langvarig og kostbar prosess gjennom rettsapparatet. Har man som kreditor et visst «tak» på sin debitor, kan man kanskje få ham med på å utstede et såkalt «eksigibelt» gjeldsbrev for det utestående. Et eksigibelt gjeldsbrev er i seg selv grunnlag for å begjære utlegg – altså uten at man trenger å gå den lange veien mot en rettskraftig dom. Det må gå fram av gjeldsbrevet at debitor er skyldig et bestemt, angitt pengebeløp og at debitor godtar inndrivelse av beløpet uten søksmål. Videre skal gjeldsbrevet inneholde debitors underskrift, som også må bekreftes ved påskrift av to myndige vitner, eventuelt av advokat eller enkelte andre som nevnes i en forskrift til tvangsfullbyrdelsesloven §7-2.
Sikring av vederlagskrav
(14.03.2007)