Tekst: Geir Atle Mjeldheim
Sitter oppdragstakeren med risikoen, innebærer det - generelt formulert - at oppdragsgiveren skal holdes skadesløs. Oppdragsgiveren vil da f.eks. kunne kreve at arbeidene utbedres uten at oppdragstakeren skal ha ekstra betalt. I visse tilfeller kan oppdragsgiveren dessuten ha krav på prisavslag, erstatning m.v.. Hvis, på den annen side, oppdragsgiveren bærer risikoen, skal oppdragstakeren holdes skadesløs. Følgen av det er at oppdragstakeren har krav på ekstra vederlag hvis han skal foreta utbedring. Vi kan dermed - til hjelp for forståelsen - si at oppdragsgiveren og oppdragstakeren har hvert sitt «risikoområde» i forbindelse med kontrakten.
Det som sies nedenfor om risikoområdene gjelder hvis ikke annet er avtalt. Det eksisterer en vid avtalefrihet innen entrepriseretten, også på de områder som reguleres av håndverkertjenesteloven og bustadoppføringsloven, dvs. forbrukeroppdragene. Det er altså uansett viktig å studere alle avtaleutkast nøye før man skriver under. For øvrig skal reglene om skriftlige varsler i standardkontraktene ikke behandles nedenfor. Følger man imidlertid ikke disse, vil oppdragstakeren kunne få overført risiko på seg som man ellers hadde sluppet. At man i utgangspunktet var «skyldfri» hjelper altså sjelden ved slike forsømmelser.
Oppdragstakerens risiko for «egne» feil
Det selvsagte utgangspunktet er at oppdragstakeren sitter med risikoen når de avtalte kvalitetskravene ikke blir oppfylt som følge av eget, slett håndverk.
Det samme gjelder imidlertid hvis oppdragstakeren, som en del av sine forpliktelser etter kontrakten, har påtatt seg å lage beskrivelse, tegninger og annet prosjekteringsmateriale - og avviket skyldes at dette ikke holder mål. Kvaliteten på eget arbeid er således - kan vi si - selve «kjernen» i oppdragstakerens risikoområde.
Oppdragsgiverens risikoområde
Oppdragsgiveren har, på samme måte som oppdragstakeren, risikoen i de tilfeller årsaken til at resultatet ikke blir som avtalt ligger hos ham. Utgangspunktet - når oppdragsgiverens risikoområde skal klarlegges - blir derfor følgende spørsmål: Hvilke plikter eller rettigheter har oppdragsgiveren etter avtalen?
Hvis oppdragsgiveren f. eks. med grunnlag i avtalen har levert prosjekteringsmaterialet, og feilen skyldes at dette ikke holder mål, vil altså oppdragsgiveren i prinsippet hefte. Et enkelt eksempel: Oppdragsgiveren har beskrevet to strøk maling. Det viser seg at to strøk ikke gir det resultat oppdragsgiveren forventer. Oppdragsgiveren må da betale ekstra for et tredje strøk En annen variant: Poster er helt er utelatt i beskrivelsen (vanlige forglemmelser i praksis er listverk og karmer). Også her vil oppdragstakeren ha krav på tilleggsvederlag.
Risikoen for at underlaget er tilfredsstillende ligger også som utgangspunkt hos oppdragsgiveren. Det kan f. eks. være at tømrer- eller murerarbeidet som malermesteren skal arbeide videre på ikke holder mål. I så fall skal oppdragsgiveren bære følgene, i form av tilleggsvederlag m. v.. Forutsetningen er selvsagt at malermesteren ikke selv har påtatt seg å få utført tømrer- og murarbeider gjennom underentreprenører.
Det som her er sagt om risikoen for prosjekteringsmateriale og underlag gjelder først og fremst når oppdragsgiveren er profesjonell. I forbrukerforhold, som reguleres av håndverkertjenesteloven og bustadoppføringsloven, krysses dette prinsippet av oppdragstakerens veiledningsplikt. Det innebærer at oppdragstakeren likevel kan bli sittende med risikoen om han ikke sier klart fra om faremomentene.
Hva så med skade på kontraktsarbeidene som skyldes oppdragsgiveren selv, sideentreprenører som han har engasjert, eventuelt ansatte hos noen av disse? Et praktisk eksempel kan være tømreren som i vanvare kommer borti en ferdigmalt flate med materialer som han bærer. Også slike tilfeller ligger innenfor oppdragsgiverens risikoområde. Utbedring skal altså godtgjøres som tilleggsarbeid. Skal denne risikoen overføres på oppdragstakeren kreves uttrykkelig avtale. Det er i denne forbindelse grunn til å merke seg at en alminnelig formulering som f. eks. at «oppdragstakeren bærer risikoen for egne arbeider fram til overtakelse» i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig til at oppdragstakeren kan anses for å ha overtatt risikoen for skade som skyldes oppdragsgiveren selv eller dennes medhjelpere. Til det kreves klar og mer detaljert tale eller at begge parter har lagt et videre innhold i bestemmelsen enn det ordlyden skulle tilsi.
Oppdragstakerens risiko for «tilfeldig» skade
Vi har også en tredje kategori årsaker til at resultatet ikke blir som fastsatt i kontrakten. Denne kan vi betegne som «tilfeldige» skadeårsaker - altså årsaker som er helt uavhengige av både oppdragsgiveren og oppdragstakeren. Bygget kan f. eks. bli brannskadet uten at noen av partene kan lastes for det. Hærverk («tagging») fra utenforstående er et annet og meget praktisk eksempel.
Risikoen for tilfeldig skade ligger i byggeperioden hos oppdragstakeren. Når arbeidet er ferdig, går risikoen over på oppdragsgiveren. Noen av bestemmelsene som bygger på dette prinsippet er NS 3430/ NS 3433 punkt 15, NS 3408 punkt 14, håndverkertjenesteloven § 20 og bustadoppføringsloven § 28.
Dette innebærer at tilfeldig skade i byggetiden skal utbedres av oppdragstakeren - uten at han dermed får krav på tilleggsvederlag. Et ekstremt, men forekommende eksempel: Brenner bygget ned, må arbeidene gjøres om igjen uten at oppdragstakeren har krav på ekstra betaling.
Det eksakte tiden for risikoens overgang er noe ulikt definert i de enkelte regelsett. Etter NS 3430/ NS 3433 punkt 30.7 er skjæringspunktet overtakelsesforretningen, alternativt den faktiske overtakelsen. Det samme gjelder etter bustadoppføringsloven § 14. Håndverkertjenesteloven bestemmer på sitt område at risikoen går over når «arbeidene må anses avsluttet» ( § 20).
Forsikring
Det forhold at tilfeldig skade i byggetiden er en del av oppdragstakerens risikoområde tilsier at kontraktsarbeidene må holdes forsikret. Tegner man ikke skadeforsikring som dekker egne arbeider i byggetiden, kan resultatet i verste fall bli økonomisk ruin.
Etter de vanlig brukte standardkontraktene har oppdragstakeren også en uttrykkelig plikt til å tegne slik skadeforsikring, se bl.a. NS 3430/ 3433 punkt 14 og NS 3408 punkt 9. Her skal nevnes - en passant - at oppdragstakeren ifølge standardkontraktene dessuten har plikt til å tegne ansvarsforsikring for skade som man kan forårsake i byggetiden (f. eks. skade på fotgjengere og biler, naboeiendom m.v.).
Hvis bygget brenner...
(14.03.2007)