Kommer bompengene til å drepe håndverksbedriftene?

Luften i Oslo og andre byer er under enhver kritikk, og byrådet tar grep. Det foreløpig siste tiltaket på den fronten er den formidable avgiftsforhøyelsen som er kommet i bomringene. Dette vil kunne drepe seriøse håndverksbedrifter, sier kritikerne. Verst har det gått ut over dieselbilene, som på kort tid har gått fra «miljøbiler» til «miljøverstinger» i politikernes øyne.

Publisert

-Dette får dramatiske konsekvenser for de av oss som har servicebiler som fyker ut og inn av bomringen mange ganger om dagen. På noe sikt vil det bli enda verre, når det blir satt opp enda flere bommer. Men allerede nå er det mer enn følbart. For vår bedrift, som har 9-10 servicebiler i full jobb, betyr dette at vi nå får en økt utgift på bompasseringer på over en halv million.

Ordene kommer fra nestlederen i MLF, Sjur B Hansen, som ser betydelige inntektstap som følge av økningen i bompengesatser:

Bompengene

-Dette betyr altså en økning i våre utgifter som vi på en eller annen måte må kunne hente inn igjen. De firmaene som har rammeavtaler med Oslo kommune burde kanskje logisk sett kunne hente inn igjen utgiftsøkningen via de kontrakter de har med dem. Men jeg ville vel ikke vært alt for optimistisk på den fronten. Altså er det vi som driver bedriftene som sitter igjen med belastningen. Det sier seg selv at så store beløp ikke bare kan forsvinne fra firmakassene. De må tjenes inn igjen, og det kan ikke vi gjøre på annen måte enn å legge på prisene. Dermed blir håndverkertjenester dyrere, og slik sett kan du si at også de som reiser kollektivt, og aldri bruker bil, vil måtte være med på å betale for dette. Er det rettferdig da, spør Hansen retorisk. Han er ganske tydelig på at han mener kommunen her har påført håndverksbedriftene en ekstrautgift som burde kunne vært unngått.

Ingen refusjon

-Direktør for konserninnkjøp i Oslo Kommune, Gunnar Wedde, kan bedrifter som har rammeavtale med dere, legge på prisen slik at de henter inn igjen den økte utgiften som kommunen nå har påført dem midt i en kontraktsperiode?

Direktøren er veldig overrasket over spørsmålet, og må tenke seg om både en og to ganger før han analyserer seg fram til den kommunale logikken:

-Nei, det vil nok ikke være aktuelt. Som prinsipp vil jeg jo si at det er kommunen uvedkommende hvordan håndverkerne tar seg fram til anleggsplassen. Derfor må eventuelle endringer i kostnadene være deres egen sak å stå for.

-Men i dette tilfellet er det jo kommunen selv som påfører bedriftene denne utgiften, slik at kalkylen for den enkelte håndverker blir annerledes enn den var da kontrakten ble inngått?

-Nå er det jo ikke alle håndverksbedrifter som har kontrakt med Oslo kommune, og vi må behandle alle likt. Når det er sagt, ser vi jo helst at flest mulig også blant håndverkerne går vekk fra bensin- og dieseldrevne biler og over på utslippsfrie alternativer. Om de gjør det, blir jo regnestykket et helt annet, frister han.

Ingen tilhenger

Så langt innkjøpsdirektøren. Det er altså opp til håndverkerne selv å betale – eller gå over til el-bil. Da kan det synes som om innkjøpsdirektøren ser for seg at håndverkerne i fremtiden ikke skal ha med seg tilhenger noe sted, eventuelt at de skal hengi seg til en radikal oppgradering av bilparken. Hvorfor? Jo, fordi det er kun EN bil som i realiteten kan brukes som håndverksbil om man ser for seg at håndverkerne trenger en tilhenger innimellom, og det er en Tesla Model X. Den kan nemlig dra en tilhenger på godt over 2 tonn, men den er altså en enslig svale blant el-bilene. I alle fall foreløpig. Det har i det siste gått rykter om at Audi planlegger å lansere sin e-Tron Quattro med tilhengerfeste. Det har sågar blitt observert anonymiserte modeller i test med tilhengerfeste, og sågar trekkende en boggihenger. Men foreløpig er det ikke lansert en slik i Norge, og det er heller ikke varslet. Lettere blir det vel neppe for håndverkerne å investere i slike biler etter at regjeringen nå har bebudet en økning i vektavgiften på hele 70.000,- kroner, pluss mva formodentlig, så det representerer for bilene over 2 tonn som jo Tesla X er, en prisforhøyelse på innpå 100.000,- kroner.

I rettferdighetens navn skal det også nevnes at Renault Kangoo Z E også kan ha en tilhenger, men den kan ikke ha en totalvekt på over 374 kilo, og er neppe noe reelt alternativ for håndverksbedriftene om man trenger å bruke en tilhenger – og det gjør nok de fleste. Det finnes også på markedet en 4-hjuls motorsykkel: Buddy, som kan ha en liten henger på totalt 300 kilo. Ikke akkurat noen helårsløsning for de fleste håndverkerne det heller.

Ingen typegodkjenning

Hvorfor er det så ikke en rekke el-biler på vei inn på det norske markedet som ville løse dette? Dette handler blant annet om aerodynamikk. Dersom man monterte tilhengerfeste på de aller fleste el-bilmodellene som er i salg i Norge i dag, ville det bety at aerodynamikken for bilen ville bli endret. Dette ville igjen påvirke rekkevidden for bilene, og nettopp rekkevidden er jo en viktig konkurransefaktor for el-bilene. Derfor mener bransjen selv at det nok vil ta noe tid før man tar de kostnadene en eventuell typegodkjenning ville medføre. Det er også et spørsmål hvor store tilhengere slike biler ville ha kunnet trekke, gitt batterikapasitet målt opp mot ytterligere tap av aerodynamikk i form av tilhenger og last.

Ingen virkning?

Hverken Transportøkonomisk Institutt (TØI) eller Norsk institutt for Luftforskning (NILU) har tilgjengelige klare data for hvilken virkning en økning av bompengeavgiften i seg selv vil kunne avstedkomme. De undersøkelser som Maleren har fått kjennskap til ved henvendelse til de to instituttene, handler mest om hvilken reduksjon i svevestøv man kan påregne ved fall i antall kjøretøyer. Det eneste man har kunnet registrere som i alle fall foreløpig virker signifikant, er de forsøk man har gjort i Bergen på dager med høy luftforurensning: Der innførte man som kjent kjøring annenhver dag, ut fra om bilens skiltnummer endte på partall eller oddetall.

I Oslo og Akershus har innføringen av økte bomavgifter i tillegg til å skulle bidra til å finansiere både fremtidige veisystemer og delvis kollektivtrafikk, nå altså blitt brukt som et miljøtiltak gjennom en forutsetning om at økt veiprising vil senke antallet biler i Oslo-trafikken. Foreløpig har man imidlertid ikke kunnet registrere noen slik reduksjon, får vi opplyst.

-Blir det flere el-biler på dere i Malermestrene AS, Sjur B Hansen?

-Ikke foreløpig. Til det er de for uhensiktsmessige ganske enkelt. Men at den situasjonen som vi nå er blitt bragt opp i, må finne sin løsning, er helt sikkert, sier en frustrert Hansen.

Powered by Labrador CMS