Fargesatte oppganger i funkisbygård

Publisert

Malermester Jens Petter Lunde har satt farge på oppgangene Bjerregaards gate 29, et av Oslos første betongbygg. – Vi har en stor interesse for historien bak byggene. Det må man ha, sier Bo Lunde.

LYS: Lysarmaturene ble skreddersydd for prosjektet. Linken mellom det å fargesette og lyssette ble en viktig del av prosjektet. (Foto: Fin Serck-Hanssen)
TRAPPELØP: Oppgangene ble malt i to valører. (Foto: Fin Serck-Hanssen)

Malermester Jens Petter Lunde AS ble etablert i 1974 og har base i Oslo. I tillegg til egen fagkompetanse, leier de inn ressurser ved behov. De derfor ta på seg hele restaureringsjobben – inkludert mur og puss, takarbeider, elektroinstallasjoner, rørleggerarbeid og bytte av vinduer.

– Vi gjør alt og sier aldri nei til noe. Det er i ånden til grunnleggeren av selskapet til svigerfaren min, Jens Petter Lunde, sier malermester og daglig leder Bo Lunde i familiebedriften JP Lunde.

I et av prosjektene de har utført, Bjerregaards gate 29, har ambisjonsnivået vært høyt, både hos oppdragsgiver, interiørarkitekt og malerbedrift.

JP Lunde ble, i tillegg til malerarbeid, spurt om de kunne levere el-arbeid til prosjektet.

– Til det bidro vår samarbeidspartner på el. Lysarmaturene ble skreddersydd for dette spesifikke prosjektet.

Tredelt

Bakgrunnen for prosjektet var at sameiet i Bjerregaards gate 29, en bygård i funkis- og Art Deco-stil fra 1930, skulle gjennomføre en rehabilitering av rørsystemet i gården. I tillegg har det vært mye flikking av maling og skifting av dører siden 1930.

– Det hadde grodd litt igjen, for å si det sånn, sier Karl Marius Sveen, interiør arkitekt MNIL i Kaels Studio AS, som nylig fusjonerte med SPINN Arkitekter.

Styret og sameiet ønsket på bakgrunn av dette å investere i å oppgradere bygårdens ti oppganger. I tillegg så de at det var dårlig lys både i oppganger, fellesareal og på verandaer.

Så prosjektet var tredelt: En fargeoppgave, en lys/lampe oppgave, og en som gikk på å tydeliggjøre forståelsen av hvor man skulle gå, forklarer Sveen.

– Postmannen hadde for eksempel problemer med å finne ut hvor han skulle gå.

Derfor ble det satt opp skilt og sjablongert på fasader og oppgang, samt fått på plass nye postkasser.

LYS: Lysarmaturene ble skreddersydd for prosjektet. Linken mellom det å fargesette og lyssette ble en viktig del av prosjektet. (Foto: Fin Serck-Hanssen)

Riktig malerbedrift for jobben

Når det gjelder malingsarbeidet fikk de inn priser fra forskjellige aktører.

– Men vi fant fort ut at for dette prosjektet var malermester Lunde riktig i forhold til at de hadde mye erfaring med denne typen prosjekter, sier Sveen.

– De var hands-on og skjønte detaljnivået i forhold til hva vi ønsket. De samarbeider også med elektriker som vi trengte til lyssettingsoppgaven. Linken mellom det å fargesette og lyssette tenkte vi mye på. Vi tok for eksempel bort fargene på de stedene hvor lampene lyste mest, sier han og legger til at de i prosjektet samarbeidet med Lightbureau på lyskonseptet og spesialarmaturene ble produsert av Telie Lyktan.

Bjerregaards gate 29 er et av de første plass-støpte betongbyggene i Norge.

– Det er bygget i armert betong, og har en del fine detaljer i trappeoppgangene som vi ønsket å beholde hvite. Så vi konsentrerte oss om å sette farge på flatene, sier han.

Le Corbusier

For Malermester JP Lunde innebar prosjektet å forvandle de ti hvitmalte oppgangene i bygården ved hjelp av farger.

– Vårt mandat var oppmaling av trappeoppganger; tak, vegger, dører og balustre, sier Lunde, og forklarer at sameiet ønsket å gi beboerne en liten opptur.

– Før vi startet var alt hvitt og grått i oppgangene.

Interiørarkitekt Sveen slo tidlig fast at fargene som ble valgt burde henspeile til tiden bygården ble bygget. Valget falt derfor på Le Corbusier sin fargelære. Han var, i tillegg til å være kunstner, en av de store modernistiske arkitektene på 30–40 tallet.

– Han laget sin egen fargelære som har litt mer «skitne», blandede farger enn de mer standardiserte fargene som var vanlig å bruke.

Fire forskjellige fargevarianter

Det ble valgt en fargestrategi med fire forskjellige fargevarianter fordelt på de 10 oppgangene: Blå, grønt, gult og rosa.

– Oppgangene ble malt i to valører, en mørkere tone på endeveggene som følger trappeløpene og opp til døren. Under trappene og på dørene inn til leilighetene ble det valgt en lysere tone, forteller Sveen og peker på at fargene skulle harmonere, samtidig som de ulike oppgangene skulle skille seg fra hverandre.

Når det gjaldt plassering av fargene føltes det ifølge Sveen naturlig å tenke stedslokalisering; det vil si at den blå fargen peker mot sjøen, den grønne mot marka, og de gule og rosa sentrert mot midten.

Da fargene var bestemt ble det malt opp prøver som ble presentert på et beboermøte. Innspill fra møtet og prøvemaling på veggene resulterte i at de landet på litt lysere valører enn opprinnelig bestemt.

TRAPPELØP: Oppgangene ble malt i to valører. (Foto: Fin Serck-Hanssen)

Et artig prosjekt

– For oss besto prosjektet av rengjøring, sparkling og rulle, sier Lunde og påpeker at jobben var krevende med hensyn til avgrensing av de forskjellige fargene.

– Men samtidig har det vært et spennende prosjekt. Når vi først får bruke farger på trapperom som vanligvis er hvite, er det veldig artig. Det ga oss et lite løft, å male en ny farge for hver oppgang, sier Lunde.

Også interiørarkitekt Sveen har hatt stor glede av å jobbe med dette prosjektet.

– Det var helt herlig. Alle oppgangene har en likhet, men alle er litt forskjellige, sier Sveen.

I planleggingsfasen lagde han derfor et slags prinsipp for hvordan man skulle jobbe i hver av oppgangene.

– Det er detaljeringer som man må følge veldig opp, noe som innebar en del logistikk. Vi var nøye på å merke av hvordan ting skulle være for at de skulle bli helt riktig, sier han, og legger til at det ble gjort en god forjobb og dialogen mellom alle aktører var god hele veien.

– Malerne i JP skjønte raskt hva vi ønsket. Det ble gjort en god forjobb og aktørene i prosjektet hadde en god dialog hele veien.

Powered by Labrador CMS