Jakter på fargeskatter

– Vi finner alltid noe å jobbe ut ifra, og har greid å bevare mest mulig av dekoren, sier malermester Roger Studsrud i Malermester Studsrud om restaureringen av fem himlinger i et bygg fra slutten av 1800-tallet.

Publisert

I landlige omgivelser, nær Spydeberg i Indre Østfold kommune, holder Malermester Studsrud på å restaurere takene i en hvitmalt herregård fra 1899.

MOTIVER: Noen av motivene er tyskinspirerte, dekorert med bilder av kniver, pølser og øl. Foto: Synnøve Prytz Berset
MOTIVER: Noen av motivene er tyskinspirerte, dekorert med bilder av kniver, pølser og øl. Foto: Synnøve Prytz Berset

Oppdraget fra eierne har vært å bevare mest mulig, inkluderte de vakre fargene og motivene i takene.

– Takene har ikke vært malt siden slutten av 1800-tallet. Det er stas. Som oftest når vi kommer på slike jobber er det helt malt ned. Dette er originalt, sier Roger Studsrud, malermester og dekorasjonsmaler i Malermester Studsrud AS.

Innledningsvis var det en god del løs maling som måtte skrapes bort. Himlingene består av kalkpuss på sivmatter.

– Det har holdt i mange år, men det sprekker jo opp. Noen steder er det vannskader også, sier Studsrud.

Krevende

Det første de gjør er å skrape ned til første malingslaget og finne fargene som har blitt brukt opprinnelig. Deretter sparkler de i sprekkene, og får blandet opp fargene.

– Det er egentlig den mest krevende jobben. På dette prosjektet er det rundt 14–15 forskjellige farger i hvert av takene som må spesialblandes, forklarer Studsrud, og legger til at de har malt takene med Engwall O. Claesson linoljemaling.

De finner først NCS-koden og blander ut fargen etter det. Og så er det alltid en god del finjustering for å finne den riktige fargen, forklarer Stubsrud. Innholdet i malingen forandrer seg alltid litt etter tørk, så det trengs justeringer.

– Det er en prosess. I tillegg må man finne teknikken og hvordan det skal påføres.

Ligner bygårder i Oslo

På rosetten i stuetaket var malingen helt borte. Men de fant fargefragmenter og det viste seg at den opprinnelig var malt med ganske mange farger.

– Så det er litt skattejakt det vi driver med. Fremgangsmåten har vært å gå inn i bildene, finne farger og flekke, sier Studsrud.

Også på de største feltene i taket var malingen nesten helt skallet av.

– Men vi finner alltid noe å jobbe ut ifra, og har greid å bevare mest mulig av dekoren.

Huset ble opprinnelig bygget av Kristen Kirkeaas fra Trøkstad, en entreprenør som også bygde flere bygårder i Oslo.

– Vi tror ideen til kakkelovnene og takene med rosetter i dette bygningen kom fra disse bygårdene, forteller nåværende eier Steven Chance.

Ble overmalt

På slutten av 1800-tallet var det byggeboom i Oslo, og mange av oppgangene ble fargesatt, utdyper Studsrud, som tror grunnen til at de fleste stukkatur-takene i Oslos bygårder nå er hvite er fordi de har blitt overmalt på et tidspunkt.

– Det er utrolig at takene så ut slik som de gjorde, med så mange farger.

I spisestua var taket veldig nedgriset og hvitmalt. Under det hvite fant de mye farger og litt gull. Noen av motivene er tyskinspirerte, dekorert med bilder av kniver, pølser og øl.

– Rosetten var også full av farger.

– Vi vet ikke hvor dekorasjonsmaleren som malte her kom fra, muligens var det en omreisende, sier Studsrud.

Maler  motivene

Lærling Thea Mathilde Hanssen Øvreeide (28) har fått oppgaven med å male motivene. Hun har tidligere tatt en bachelor i ernæring, før hun bestemte seg for å prøve noe nytt.

– Jeg liker godt det vi holder på med her. Jeg er veldig glad i farger, og i dette huset er det veldig mange fine og spesielle farger, sier hun, og blir supplert av Stubsrud, som tror retningen dekorasjonsmalerfaget bidrar til å øke statusen til maleryrket.

– Man blir jo for eksempel litt stolt av å levere sånne himlinger. Det er annerledes.

Thea, som startet læretiden 3. mai, har ikke gjort lignende før, og får grundig opplæring av malermester Studsrud underveis.

– Jeg syntes det er veldig gøy å få være med på dette, sier Thea, og får skryt av læremesteren som syntes det er viktig at lærlingene får mulighet til å prøve seg på det meste.

– Hun har fått det til med en gang. Det er bare å kaste seg ut i det, sier Studsrud.

MOTIVER: Noen av motivene er tyskinspirerte, dekorert med bilder av kniver, pølser og øl. Foto: Synnøve Prytz Berset

Mye pirk

Begge to understreker at denne type arbeid krever mye tålmodighet.

– Det er mye pirk. Ettersom noen av takene var veldig ødelagte må vi ha litt kunstnerisk frihet, påpeker Studsrud.

Etter denne jobben har de sju andre tak som står og venter på dem, forteller malermesteren. Han har merket seg at folk er mer bevisste på å bevare nå sammenlignet med tidligere.

– Man vet i større grad at det går an å reparere, og ikke bare legge på gipstak.

Kulturminnefondet har hittil i år mottatt 1237 søknader om til sammen 355 millioner kroner til ulike bevaringstiltak. Til sammenligning ble det i 2020 søkt om 331 millioner kroner. Søknadsveksten er størst i Oslo og Innlandet.

– Kulturminnefondet har blitt flinkere til å markedsføre seg, det merker vi, at folk får penger for å bevare. Det er nok å ta tak i, sier Studsrud.

De har noen få oppdrag på nybygg, men driver mest innen restaurering.

– Jeg tror malerne begynner å få opp øynene for at dette er riktig vei å gå. Men det krever en del erfaring, påpeker han. Noe av det som er litt vanskelig å lære bort, er hvor mye maling som skal skrapes av, sier han.

Utdannet dekorasjonsmaler

Studsrud ble interessert i dekorasjonsmalerfaget etter at faren lærte ham litt om ådring og marmorering.

– Da fikk jeg lyst til å lære mer, og startet på dekormalerutdannelse i Norrköping i Sverige, sier han.

Malermesteren har merket seg at mange har tatt tak i vedlikeholdet nå i koronatid. Ikke minst offentlige kirkebygg har fått mye støtte. Man passer på å pusse opp nå når det ikke er så mye besøk.

– Sånn sett har korona vært positivt, sier han, og understreker viktigheten av at kundene, som eierne av bygningen de jobber i nå, ønsker å bevare det.

– Det er de som får fylkesantikvaren inn og får støtte.

Ferdig med grunnarbeidet

De er ferdige med grunnarbeidet i stua, nå er det å bygge opp igjen.

– Hvis vi har gjort jobben riktig skal det helst ikke ses at vi har vært her, sier Studsrud.

Han syntes at firmaene må være flinkere til å ta med seg nye folk som de kan lære bort til, så faget ikke dør ut.

– Thea var med på innspurten på forrige tak. Nå får hun være med på hele prosessen fra begynnelse til slutt. Noe hun lærer mye av.

De to er skjønt enige om at det artigste med denne jobben er å se sluttresultatet. Hvor fint det blir.

– Vi kommer også veldig innpå kunden og, det er mange hyggelige kunder rundt omkring. Og så er det gøy å komme etter at vi er ferdig med jobben, når det er ferdig møblert, og se hvordan de har fått det, sier Studsrud.

Powered by Labrador CMS