
Pusher bedriftens miljøprofil
Miljøfyrtårn er et seriøsitetsstempel som gjør bedriften mer attraktiv ovenfor kundene, mener Eivind Tore Langelandsvik i Malermester Langelandsvik, som i disse dager er i ferd med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.
Årsaken til at Malermester Langelandsvik valgte å bli Miljøfyrtårn-bedrift var i første omgang fordi fylkeskommunen krevde et miljøledersystem for å gi pris på anbud.
– Å være Miljøfyrtårn-bedrift gjør det enklere å levere inn anbud ved at man kan vise til et sertifikat kontra å levere inn alle slags dokumenter separat, sier daglig leder Eivind Tore Langelandsvik i Malermester Langelandsvik, og legger til:
– Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert var noe vi hadde tenkt på lenge, men kravet fra fylkeskommunen fikk oss til å sette i gang prosessen.
Lang prosess
Malermester Langelandsvik startet prosessen med å bli Miljøfyrtårn for omtrent et halvt år siden.
– Det har vært tidkrevende og mye å finne ut av, blant annet i forhold til leverandører. Det blir tatt innimellom den daglige driften så det tar litt tid. Vi har oppfølging fra en Miljøfyrtårn-konsulent som rettleder oss underveis. Det er mange ting jeg ikke har tenkt over tidligere, sier han.
De har blant annet fått mer fokus på avfall; både avfall de produserer og hvordan de håndterer det. Og HMS gjelder nå alt fra byggeplass til lager og kontorer.
– Vi skal levere en miljørapport, med oversikt over alle utslippene våre, hvert år. Det handler om alt fra papir- og bilbruk, til malings- og gulvbeleggrester. Det er mye å gå gjennom.
Har kartlagt leverandører
Et av spørsmålene som skal besvares er om man for eksempel kjøper vann til vanndispenseren eller bruker tappevann, poengterer Langelandsvik for å illustrere hvor detaljert rapporteringen kan være.
– Vi har vært gjennom alle papirer og fylt ut mange tabeller.
En sentral del av sertifiseringen er å gå gjennom leverandørenes miljødokumentasjon. I denne prosessen har de undersøkt sine mest brukte artikler, fra tørkepapir til maling.
– Vi har kartlagt alle leverandørene vi bruker, sjekket om de har miljøgodkjenning og bedt om dokumentasjon.
Bevisstgjøring
Den største fordelen ved å sertifisere seg er at bedriften blir pushet videre i sitt arbeid med miljø- og HMS-arbeid.
– Og så har vi blitt utfordret på å oppfordre andre i bransjen, blant annet leverandører, til å miljøsertifiseres. Noe som bidrar til bevisstgjøring, samt å få flere inn i ordningen, sier Langelandsvik, som har lagt merke til at stadig flere bedrifter sertifiseres.
– Det er jo et kvalitetsstempel, akkurat som Mester, StartBANK og at vi er en godkjent lærebedrift. Alle disse viser at vi tar ansvar og ønsker å drive i den seriøse delen av bransjen, sier han.
En kontinuerlig prosess
I tillegg har det å være sertifisert en markedsføringsverdi.
– Det er et seriøsitetsstempel som gjør bedriften mer attraktiv i forhold til kundene, sier han og legger til at det ikke bare handler om å ha et stempel og så er arbeidet ferdig.
– Det skal følges opp. Man skal resertifiseres og dokumentere om man har nådd målene.
Malermester Langelandsvik er ennå i prosessen med å bli sertifisert, men er snart i mål.
– Vi har kun kartleggingen av produktene igjen, sier Langelandsvik. Han mener både bedrifter og bransjeorganisasjoner er langt mer opptatt av miljøspørsmål nå enn tidligere, og trekker fram avtalen mellom MLF og Tarkett om resirkulering av gulvmaterialer som et aktuelt eksempel.
– Bransjen er opptatt av å fronte dette på en annen måte enn tidligere, slår han fast.