ULEFOSS HOVEDGÅRD: En av samlingene vil foregå på Ulefoss hovedgård hvor man holder på å rehabilitere bygget tilbake til slik det opprinnelig så ut.
ULEFOSS HOVEDGÅRD: En av samlingene vil foregå på Ulefoss hovedgård hvor man holder på å rehabilitere bygget tilbake til slik det opprinnelig så ut.

Unik kompetanse på verna bygg

Fagskolen Vestfold og Telemark starter til høsten et nytt utdanningstilbud: «Rehabilitering av vernede konstruksjoner i betong, mur og puss.»

Publisert Sist oppdatert

mDette er et deltidsstudium som blant annet henvender seg til overflatebehandlere, arkitekter, malermestre og murmestre, og gir 30 poeng studiekompetanse.

– Studiet starter i august og er for de som ønsker å få mer kompetanse innenfor rehabilitering av verneverdige bygg. Denne kunnskapen vil være gull verdt i et marked hvor det vil være stort behov for kompetente fagarbeidere i tiden fremover, sier malermester Asbjørn Sletholt, som skal være lærer på studiet.

Sletholt har siden år 2000 jobbet med rehabilitering av historiske bygg, og har opparbeidet mye erfaring og kompetanse på området.

Helgesamlinger

Studiet, som går over totalt 800 timer, er rettet mot folk som er i jobb og vil derfor foregå i helger.

NYTT STUDIUM: Studiet «Rehabilitering av vernede konstruksjoner i betong, mur og puss» er en unik mulighet til malermestre og andre til å skaffe seg kompetanse på høyskolenivå som gir dem studiepoeng, forteller malermester Asbjørn Sletholt.
NYTT STUDIUM: Studiet «Rehabilitering av vernede konstruksjoner i betong, mur og puss» er en unik mulighet til malermestre og andre til å skaffe seg kompetanse på høyskolenivå som gir dem studiepoeng, forteller malermester Asbjørn Sletholt.

– Vi som malermestre har ikke så mange studietilbud som går utover mesterutdannelsen, sier Sletholt, som i år har vært prosjektleder på rehabiliteringen av Ulefoss gård, hvor han har hatt det overordnede ansvaret for oppfølgingen av samtlige håndverkere.

– Jeg har utviklet min kunnskap etter 40 år i faget. Siden år 2000 har jeg jobbet 99 % av tiden min på verneverdige bygg og gradvis tatt stadig mer ansvar i forhold til hele prosessen i prosjekter jeg har tatt del i, sier Sletholt, og legger til at man opparbeider mye erfaring ved å jobbe sammen med de ulike håndverkerne i de forskjellige fagene på et prosjekt.

– For eksempel får man mye erfaring i å vise hvilke materialer mureren må bruke for å få et bra sluttresultat.

Ikke nok kunnskap

Han har sett at mange av hans egne kolleger, som kan mye innenfor malerfaget, ofte ringer til leverandøren når det kommer til spesifikk materialkunnskap.

– Leverandørene svarer ofte ut ifra deres eget produktspekter, som ikke nødvendigvis inkluderer det produktet som er best for bygget.

Silikat og kalkmaling er for eksempel det som må brukes på eldre, kalkmurte underlag.

– Jobber du på en kalkmalt fasade må du ikke bruke sterkere materiale enn det som er under. Det er ikke nok kunnskap rundt dette. Det blir alltid bedre på sikt å gjøre det ordentlig med riktige materialer, understreker han.

Teoretisk og praktisk del

Videreutdanningen vil bestå av både praktisk og teoretisk arbeid, i tillegg vil det bli veiledningstimer. Det blir lagt opp til sju samlinger i Vestfold og Telemarkområdet. En av disse vil være felles med en linje som går på rehabilitering av vernede mekaniske konstruksjoner.

SKADE: På Ulefoss hovedgård har man tidligere brukt feil materialer i rehabiliteringen, noe som har ført til store skader på konstruksjonen.
SKADE: På Ulefoss hovedgård har man tidligere brukt feil materialer i rehabiliteringen, noe som har ført til store skader på konstruksjonen.

Den første samlingen vil foregå i Rjukan hvor man hadde en kraftig industrireising på 1900 tallet, noe som også influerte bygningsmassen.

– Dette er også en del av verdensarven, så det er et fint sted å starte studieløpet, forteller Sletholt, og legger til:

– En annen samling vil være på Ulefoss hovedgård, hvor vi begynner å komme i mål med å få bygningen tilbake til levedyktig nivå. Her har man tidligere brukt feil materialer i rehabiliteringen, noe som har ført til store skader på konstruksjonen, sier Sletholt.

Kan velge fordypning

Kandidatene kan også velge fordypningsretning. Det vil si at de kan velge ut en del av utdanningen og for eksempel følge mur og puss, og se bort ifra betongbiten. Dette avhenger av retningen man skal bruke kunnskapen i etter studiet.

– En rådgivende ingeniør vil nok være mer interessert i hele pakken, enn en maler eller murmester som hovedsakelig skal jobbe med rehabilitering av eldre bygg.

Utdanningstilbudet kommer i gang fordi kulturminneetater i flere fylker ser at det er for lite kompetanse på dette området blant fagfolk.

– De ønsker mer kompetanse for de som skal utføre arbeider på våre mest verdifulle kulturskatter. Vi ser at kulturen vår vil forgå om vi ikke tar vare på den, sier han.

Viktig kompetanse

Sletholt påpeker at selv om Norge ikke har like mange kulturskatter som for eksempel Sverige og Danmark, har vi en god del som bør og må tas vare på.

– Både i Oslo, Ålesund og Skien har vi for eksempel murbyer som følge av bybranner. Mye av den bygningsmassen er 150–200 år gammel, og trenger at folk har kompetanse på den typen bygg for å vedlikeholde.

Malere og malermestre kommer ofte først og går sist fra byggeprosjektet og er derfor en stor del av prosessen, og da er det viktig at noen har den nødvendige kompetansen.

– Mange ganger er det små enkle ting som kan skape stor skade. Det er det et sånt studie retter seg mot, sier han avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS