Fra skolepulten til maleryrket

Utdanningsløpet starter med førsteåret på Bygg- og anleggsteknikk (Vg1) i videregående skole. Her får elevene en bred innføring i ulike byggfag, der de lærer grunnleggende ferdigheter innen flere håndverksdisipliner.

De blir kjent med verktøy, materialer og arbeidsteknikker som danner fundamentet for videre spesialisering. Det første året gir elevene mulighet til å utforske forskjellige retninger innen bygg og anlegg, før de velger en spesialisering.

Etter fullført første år fortsetter de interesserte på Overflateteknikk (Vg2). Dette er et mer spesialisert år hvor elevene fordyper seg i behandling av ulike typer overflater i bygg og installasjoner.

Her lærer de om malerarbeid, tapetsering, gulvlegging, fargesetting og dekorative teknikker. Undervisningen kombinerer teori og praksis, og elevene får prøve seg på realistiske arbeidsoppgaver i skolens verksteder. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i opplæringen, ettersom malere ofte arbeider med kjemikalier og i ulike arbeidsstillinger.

Overgang til lærlingtiden

Etter to år på skolebenken går veien videre til læretid i bedrift (Vg3). Denne perioden varer normalt i to år og gir lærlingene mulighet til å praktisere faget i reelle arbeidssituasjoner.

Under kyndig veiledning fra erfarne fagfolk får de opplæring i overflatebehandling med ulike materialer og verktøy. Lærlingene mottar lønn under opplæringen, og læretiden avsluttes med en praktisk svenneprøve som må bestås for å oppnå svennebrev i malerfaget.

Ifølge Utdanningsdirektoratet handler Vg3 maler- og overflateteknikkfaget om å behandle flater på nybygg, eksisterende bygningsmasse og historiske bygg. Faget skal gjøre lærlingene i stand til å vurdere overflater innvendig og utvendig, og kunne velge miljøvennlige materialer og ressurseffektive metoder i behandling av overflater. Faget bidrar til samfunnet gjennom å utdanne yrkesutøvere som kan ta vare på inneklimaet.

Flere muligheter

– Både unge og voksne som vil ta yrkesfag har fått mange flere muligheter de siste årene. Det er positivt at flere velger yrkesfag og at arbeidslivet får mer kvalifisert arbeidskraft, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet til Maleren.

Direktoratet ønsker at flere unge og voksne velger yrkesfag og gjennomfører videregående opplæring. Etter at opplæringsloven kom i ny utgave høsten 2024, kom utvidede rettigheter både for unge og voksne som ønsker å ta yrkesfag.

Tidligere hadde ungdom rett til å fullføre tre år med videregående opplæring. Retten til videregående opplæring er nå utvidet for både ungdom og voksne, og gjelder frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, opplyser Utdanningsdirektoratet.

Alternative veier til fagbrevet

Det norske utdanningssystemet er fleksibelt og tilbyr flere veier fram til svennebrev. For ungdom som ønsker mer praktisk opplæring tidlig, finnes det alternative løp som 1+3-modellen, der eleven tar ett år på skole og deretter tre år i bedrift. Det er også mulig å gå direkte i lære etter ungdomsskolen og fullføre et fireårig løp i bedrift.

For voksne over 25 år som ikke har fullført videregående utdanning, finnes ordningen med voksenlærling. Dette gir mulighet til å kombinere arbeid og opplæring, ofte med en tilpasset og mer komprimert læretid basert på tidligere arbeidserfaring.

Utfordringer og muligheter

Til tross for et stabilt behov for faglærte malere i Norge, tilbyr kun et fåtall videregående skoler malerutdanning. Dette har ført til at bransjen selv har tatt grep ved å tilby læreplassgaranti for elever som fullfører skolegangen med godkjente resultater og godt oppmøte.

Etter fullført svennebrev åpner det seg flere muligheter for videreutdanning. Mange velger å ta mesterbrev, som er en beskyttet tittel i Norge og som gir kompetanse til å drive egen bedrift og ta ansvar for opplæring av lærlinger. Mesterutdanningen kan tas på deltid over halvannet til to år og dekker faglig ledelse, fordypning og bedriftsledelse.

Malerfaget representerer en viktig del av norsk håndverkstradisjon, og utdanningen sikrer at denne kunnskapen føres videre til nye generasjoner. Med økende fokus på rehabilitering og vedlikehold av bygningsmasse, samt miljøvennlige løsninger, står malerfaget overfor spennende utfordringer i årene som kommer.

Omfattende kompetansemål

Kompetansemålene i maler- og overflateteknikk-faget er omfattende og dekker et bredt spekter av ferdigheter og kunnskaper som lærlingene skal tilegne seg. Disse målene er nøye utformet for å sikre at fremtidige fagarbeidere har den nødvendige kompetansen til å møte kravene i arbeidslivet.

Læreplanen legger vekt på at elevene skal kunne planlegge og gjennomføre behandling av flater på ulike typer bygg, inkludert nybygg, eksisterende bygningsmasse og historiske bygg.

Sluttresultat og levetid

Et sentralt element i opplæringen av lærlinger er å kunne vurdere tilstanden til overflater samt bygge opp sjikt ut fra bruksområdet. De skal også kunne vurdere hvordan det ytre og indre miljøet påvirker sluttresultatet og levetiden til overflaten. Dette krever både teknisk innsikt og praktisk erfaring.

Fargelære er også en viktig del av faget, der lærlingene skal lære å bruke Natural Colour System, sette sammen ulike farger og vurdere hvordan farger påvirker bruksområdet, belysningen og harmonien i rommet. Dette bidrar til å utvikle den estetiske forståelsen som er nødvendig i yrket.

Helse, miljø og sikkerhet

I tillegg til de praktiske ferdighetene, legger læreplanen vekt på helse, miljø og sikkerhet. Lærlingene skal kunne risikovurdere arbeidsoppdrag, gjennomføre sikker jobbanalyse og rapportere om uønskede hendelser. De skal også lære å arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper og reflektere over konsekvensene av støveksponering og bruk av kjemikalier.

Vurderinger underveis spiller dessuten en viktig rolle i opplæringen. Den skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse hos lærlingene.

Kilder: Utdanningsdirektoratet, Malermestrenes Landsforbund, Yrkesportalen, Studievalg, Utdanning, Utdanning og Karriere og Fagskolen Viken.