Tusen år gammel tjærekunst på Islands gamle bispesete
Da Tor Meusburger i høst reiste til Island for å bre bispesetet i Hólar med milebrent tjære, visste han at det skulle handle om mer enn å påføre tjære.
Han skulle også dele kunnskapen som norske malermestere har bevart i generasjoner – en tradisjonell håndverksteknikk som islendingene selv mye har mistet gjennom årenes løp. Ferden mot Island skulle bli en reise innen håndverk som ikke kjenner landegrenser.
Det var i september Tor Meusburger fra Malermester Meusburger dro til Nord-Island for å behandle bispesetet i Hólar med milebrent tjære. På ferden har han også lagt igjen nesten tusen år gammel norsk kunnskap om norrøne håndverkstradisjoner.
Bispesetet grunnlagt i 1106
Oppdraget startet med en ganske praktisk henvendelse. Den islandske biskopen trengte hjelp til å bevare bispesetet i Hólar, som ble grunnlagt i 1106, for nesten 920 år siden. Stedet har stor betydning for Islands religiøse og kulturelle identitet, og bygningen måtte behandles med både respekt og faglig dyktighet.
Valget falt på Malermester Meusburger, som er en del av Håndverksgruppen. Grunnen var enkel: han behersker en teknikk som Island har mistet. Oppdraget bestod av tjærebehandling med såkalt milebrent tjære, en spesialisert variant som i Norge hovedsakelig brukes på middelalderkirker og andre bygninger med kulturhistorisk verdi.
– Noe helt spesielt
Når tradisjon og håndverk møtes, oppstår noe helt spesielt.
– Når tradisjon og håndverk møtes, oppstår noe helt spesielt, sier Tor Meusburger.
Milebrent tjære er ikke noe man bare slenger på som hvilken som helst maling, men er avgjørende når man arbeider med så gamle konstruksjoner.
– Den milebrente tjæren gir en overflate med både historisk autentisitet og sterk beskyttelse. Vi forventer at behandlingen holder i mellom fire og åtte år, sier Tor.
Det betyr at Island får flere år på seg før neste behandling blir nødvendig – en betydelig tidsvinning når man jobber med så viktige kulturelle byggverk.
Når håndverk blir undervisning
Men Tor kom ikke bare for å male. Han holdt et foredrag om tjærebehandling av stavkirker, hvor han snakket på engelsk mens presentasjonen ble oversatt til islandsk. Det så ut til å treffe publikum.
Både islandske håndverkere og norske stipendiater fikk praktisk erfaring med innkoking av tjære og ulike oppvarmings- og påføringsteknikker. Det var ikke bare teori, for deltakerne fikk hendene fulle av både arbeid og det å lære kunsten på den eneste riktige måten: ved å gjøre det.
– Deltakerne var engasjerte, og interessen for å gjenopplive denne delen av det tradisjonelle håndverket var tydelig, sier Tor Meusburger i en uttalelse sendt ut fra Håndverkgruppen.
Island ønsker med andre ord å få tilbake den gamle kunsten med tjærebreing. Deler av kunnskapen innen håndverket har blitt visket ut over tid. Den praktiske kompetansen mangler fortsatt. En besøkende norsk malermester som kunne vise vei, var derfor kanskje mer verdifullt enn et ferdig felt som bare var tjærebredd.
Det er et håndverk som krever tålmodighet, kunnskap og respekt for tradisjonen.
Håndverk som krysser grenser
Malermester Meusburger har tilbrakt mange år med stavkirker og historiske bygninger, og den kunnskapen er unik. For Tor Meusburger representerer oppdraget noe mer enn et arbeidsoppdrag. Det handler også om deling av erfaringer og tradisjonell kunnskap, og at det kan deles på tvers av land og kulturer.
– Det er et håndverk som krever tålmodighet, kunnskap og respekt for tradisjonen. Å få lov til å dele denne kunnskapen i et land med så sterk kulturarv som Island, er både inspirerende og meningsfullt, sier Tor Meusburger.
Vestnorsk Kulturakademi
Oppdragsgiver var Vestnorsk Kulturakademi, som formidlet kontakten mellom biskopen i Island og den norske malermesterbedriften. Det samme akademiet har også medvirket til å gjenopplive andre gamle håndverksteknikker både hjemme i Norge og i andre deler av Europa. Håndverket fortsetter dermed i sitt tidkrevende arbeid, fra en stavkirke i Gudbrandsdalen til en utgammelt bygg på Island.