To av tre tilsyn avslører små og store brudd på Arbeidstilsynets regler

Malerbransjen har problemer med å følge arbeidsmiljøregelverket, men er ifølge tilsynet ikke verre enn andre sektorer innen bygg og anlegg. Nye tall fra Arbeidstilsynet viser at to av tre tilsyn avdekker små og større brudd på lovverket. Det viser den offisielle statistikken for første halvår 2025, for næringskode 43.341 Malerarbeid.

Totalt har Arbeidstilsynet gjennomført 104 tilsyn innenfor malerbransjen i første halvår 2025. Av disse har 66 prosent avdekket brudd på regelverket. Det er noe bedre enn andre bransjer, hvor andelen brudd generelt ligger på 69 prosent.

Litt lavere enn gjennomsnittet

– Våre funn beskriver ikke tilstanden i en hel bransje, men utgjør en liten andel av virksomhetene i bransjen. Bruddandelen innen malerarbeid er lavere enn gjennomsnittet for tilsynene som Arbeidstilsynet gjennomfører på tvers av bransjer og tema, og er ikke noe vi regner som dramatisk, sier seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui i en kommentar til Maleren.

Selv om bruddandelen er noe høyere i malerbransjen enn generelt i de bransjene der arbeidstilsynet tar for seg arbeidsvilkår, mener hun dette heller ikke er dramatisk.

– Det området vi finner høyest bruddandel, gjelder forebygging av muskel- og skjelettplager, tilsvarende 86 prosent. De vanligste årsakene er at forebygging av sykdom ikke blir prioritert og at det dermed heller ikke er en del av den daglige driften.

Hun opplyser for øvrig at det innenfor tema kjemisk eksponering og kreft kun er gjennomført tre tilsyn. Selv om det var høy bruddandel, ble ingen av dem fulgt opp med sanksjoner, som for eksempel overtredelsesgebyr og anmeldelser.

Arbeidsvilkår skiller seg negativt ut

Blant de mest bekymringsfulle resultatene finner man tilsyn med arbeidsvilkår. Her har 76 prosent av de 41 gjennomførte tilsynene avdekket lovbrudd, noe som betyr at tre av fire bedrifter ikke følger regelverket til punkt og prikke på dette området. Forhold rundt arbeidsvilkår er den kategorien med høy andel brudd i statistikken.

Hundre prosent brudd ved kjemisk eksponering

For tilsyn med tema forebygging av kreft og kjemisk eksponering viser tallene hundre prosent brudd i alle de tre gjennomførte tilsynene. Ingen av disse bruddene var så alvorlige at de ble fulgt med sanksjoner. Også oppfølging av arbeidsulykker viser hundre prosent bruddandel, basert på to tilsyn.

Muskel- og skjelettplager skaper store problemer

Tilsyn rettet mot forebygging av muskel-, skjelett- og psykiske plager avdekker brudd i 86 prosent av tilfellene. Det er kun gjennomført 21 tilsyn på området, og det er en svært høy bruddprosent. Forebygging av personskader viser en bruddandel på 42 prosent, basert på 24 tilsyn.

Mindre problemer med arbeidslivskriminalitet

Den relativt beste statistikken for malerarbeid i Arbeidstilsynets oversikt finner man innenfor arbeidslivskriminalitet, hvor 33 prosent av ni tilsyn avdekket brudd. Dette kan tyde på at de mest alvorlige formene for lovbrudd ikke er like vanlige som andre overtredelser av regelverket.

Tilsyn med arbeidsvilkår knyttet til innleie og utleie viser brudd på ett av to gjennomførte tilsyn. Det samme gjelder oppfølging av tips og varsel om grunnleggende lovkrav.

Omfattende utfordringer krever handling

Med en samlet bruddandel på 66 prosent står malerbransjen overfor betydelige utfordringer. Statistikken viser at problemene er utbredte og berører alle områder av arbeidsmiljøregelverket.

Særlig bekymringsfullt er den høye bruddandelen innenfor helse og sikkerhet, hvor eksponering for farlige kjemikalier og risiko for muskel- og skjelettskader er daglige utfordringer for malere.

Etterlyser større trygghet

Seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui i Arbeidstilsynet bekrefter til Maleren at bruddandelen er noe høyere i malerbransjen sammenlignet med de andre bransjene der de fører tilsyn med arbeidsvilkår.

– Mange av bruddene dreier seg om at arbeidsavtalene ikke er i tråd med minimumskravene som fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-6. I 11 av 38 tilsyn ble det avdekket brudd på dette, sier hun og viser til at det 1. juli 2024 kom nye krav til hvilke opplysninger en arbeidsavtale skal inneholde.

– Endringene skal styrke arbeidstakernes trygghet og rettigheter gjennom å sikre tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår, som for øvrig har en rekke minimumskrav med vesentlig betydning i arbeidsforholdet. 

Pliktig med HMS-kort

Arbeidsgiverne er forpliktet til å utstyre alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen med HMS-kort. Det var brudd i åtte av 25 tilsyn der dette ble kontrollert. 

– Det er også avdekket flere brudd knyttet til om arbeidsgiver har fortløpende oversikt over hvor mye den enkelte arbeider. Timelistene er ofte mangelfulle og viser ikke faktisk antall timer som er utført.

– Hva er de vanligste årsakene til at næringen ikke godt nok følger reglene for forebygging av muskel- og skjelettplager?

– Bruddandelen er ikke veldig mye høyere enn for andre bransjer, men de vanligste årsakene til at bedrifter ikke følger reglene for forebygging av muskel- og skjelettplager, er at det systematiske arbeidet for å forebygge sykdom ikke blir prioritert, og at det ikke er en del av den daglige driften. Vi ser også at arbeidsgivere ikke bruker bedriftshelsetjenesten riktig slik at de bistår virksomheten i å jobbe systematisk med å forebygge muskel-/skjelettplager.

Seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui i Arbeidstilsynet opplyser at de finner flest brudd fordi arbeidsgiver ikke har kartlagt og vurdert faktorer som kan gi risiko for muskel- og skjelettplager.

Liten eller ingen opplæring

– Det er også mangler på planer og tiltak. Vi finner brudd på nødvendig informasjon og opplæring. Mange arbeidstakere som utfører ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid, får for lite eller ingen opplæring som kan bidra til å forebygge og redusere plager. 

– Hvordan prioriterer dere når dere bestemmer hvem som skal få flest tilsyn?

– Arbeidstilsynet jobber risiko- og kunnskapsbasert. Dette gjør at vi prioriterer de områder og næringer som trenger oss mest. I 2025 og fremover skal Arbeidstilsynet dreie deler av den forebyggende innsatsen fra arbeidsulykker til arbeidsrelatert sykdom.

Hun opplyser at bygge- og anleggsvirksomhet har risikoer på alle etatens innsatsområder og derfor er en prioritert målgruppe.

– Det har vært mange arbeidsskadedødsfall og alvorlige ulykker i næringen de siste årene. Det er høyt sykefravær som skyldes muskel- og skjelettplager, og vi ser høy risiko for luftveisplager og kreft i deler av arbeidet som utføres i næringen. I tillegg er det i deler av næringen høy risiko for arbeidslivskriminalitet og useriøsitet, sier seniorrådgiveren.

2,8 millioner arbeidstakere

– Er 104 tilsyn på et halvår tilstrekkelig for å dekke malerbransjen?

– Arbeidstilsynet gjennomfører rundt 130.000 tilsyn i året og har tilsynsansvar for omtrent 250.000 virksomheter og 2,8 millioner arbeidstakere i det landbaserte arbeidslivet. Vi vil derfor fortsette å prioritere tilsyn med bygge- og anleggsvirksomhet innenfor alle prioriterte risikoområder.

 – Hvorfor er det så få tilsyn innen arbeidslivskriminalitet når dette er et kjent problem?

– I det tverretatlige a-krimsamarbeidet rettes blant annet innsatsen mot kriminelle aktører og sentrale trusselaktører. Tilsynene som Arbeidstilsynet gjennomfører som en del av dette samarbeidet, skjer på bakgrunn av tverretatlige vurderinger. Arbeidstilsynets tilsyn er bare en del av den tverretatlige innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet, sier hun.

Kan få konsekvenser

 – Hvilke konsekvenser kan kontrollen få for bedriftene hvor det avdekkes brudd?

– Hvis tilsynet viser at virksomheten bryter regelverket på ett eller flere områder som vi kontrollerer, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til akutt fare for arbeidstakerne. Vi kan gi pålegg, stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller anmelde til politiet.

Den vanligste reaksjonen etter at Arbeidstilsynet har funnet brudd på regelverket, er å gi virksomheten et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist.

– I noen tilfeller kan vi også gi et overtredelsesgebyr for de samme forholdene som vi har gitt pålegg for. Vi kan ilegge et overtredelsesgebyr selv om virksomheten har oppfylt pålegget. Overtredelsesgebyr bruker vi først og fremst ved alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket. Vi kan ilegge dette gebyret inntil to år etter at bruddet på regelverket er rettet opp, opplyser hun.

Godt samarbeid med organisasjonene

Et av målene til Arbeidstilsynet er å redusere bruddandelen.

– Vi prioriterer tilsyn med virksomheter der risikoen for uheldige forhold er størst. Det betyr at vi ikke alltid kan måle direkte om våre reaksjoner har ført til varige, systematiske endringer i bransjen som helhet. Det er flere faktorer som påvirker utviklingen i arbeidslivet enn tilsyn alene.

Hun opplyser at tilsynet har et godt samarbeid med bransjeorganisasjoner. Det skjer dessuten mye positivt forebyggende arbeid både i disse miljøene og ute i virksomhetene.

– Dette helhetlige samspillet er avgjørende for å oppnå varig forbedring i arbeidslivet, sier seniorrådgiver Secilie Høybakken Kui i Arbeidstilsynet, til Maleren.

– Vi vil prioritere virksomheter med høy risiko. I disse tilsynene vil vi se om arbeidsgiver har lært av reaksjonene vi har gitt i tidligere tilsyn, og om det er etablert tiltak for å unngå at dette skjer igjen.