SVART SØLV: Nybredt kirke fra en tidligere reportasje i Maleren.

Millioner til nasjonale skatter

Riksantikvaren fordeler 7,2 millioner kroner til bevaring av Norges unike stavkirker.

Publisert Sist oppdatert

Urnes stavkirke med sin verdensarvstatus får det største tilskuddet på 1,8 millioner kroner til akutt tjærebreing. Totalt får elleve prosjekter støtte for å sikre at disse kulturskattene overlever for fremtidige generasjoner.

Av de tusen stavkirkene som en gang fantes i Nord-Europa, er det nå bare 28 igjen - og nesten alle finnes i Norge. Disse unike byggverkene representerer en byggetradisjon som er nesten helt forsvunnet, og nå satser myndighetene millioner for å bevare dem.

Prekært behov for beskyttelse

Urnes stavkirke i Sogn, som er Norges eldste bevarte stavkirke fra omkring 1130, får det største tilskuddet på 1,8 millioner kroner. Kirken har status som verdensarv og trenger akutt tjærebreing.

– Store deler av kirken har et prekært behov for å beskyttes med ny tjære, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Kirken inneholder også gjenbruksmaterialer fra en enda eldre kirke bygget rundt 1070, og den berømte Urnesportalen krever spesialbehandling av eksperter.

Heddal stavkirke, som er den største av alle stavkirkene, mottar 990 000 kroner til tjærebreing. Kirken fungerer både som turistattraksjon og som aktiv menighetskirke.

– Vi mener at det er viktig å tjærebre Heddal stavkirke i 2025 for å opprettholde et godt nivå på vedlikeholdet, forklarer Geiran.

Kunnskapsprosjekter sikrer fremtiden

En betydelig del av midlene går til kunnskapsprosjekter som skal sikre at tradisjonshåndverket bevares og utvikles. Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen får 400 000 kroner i 2025 og 500 000 kroner i 2026 for å lage en kopi av takrytteren på Borgund stavkirke.

Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen har en stipendiatordning for håndverkere som vil fordype seg i tradisjonshåndverk. Prosjektet har stor verdi for håndverksutvikling, kompetanseheving og kunnskap om detaljer i stavkirkekonstruksjoner.

Heddal stavkirke er Norges største stavkirke. Slik så den ut ca. 1900-1910.

– Stavkirkene trenger det ypperste av tradisjonshåndverk i Norge, sier Geiran i en pressemelding.

Fortidsminneforeningen mottar også midler til et prosjekt som skal samle og systematisere kunnskap om tjærebreing - en utfordrende prosess der tjæren noen ganger renner av veggene kort tid etter påføring.

– Dette prosjektet kan gi ny og nyttig kunnskap for bevaringen av alle landets stavkirker, og mange andre kulturhistorisk viktige bygninger som har tak eller vegger som behandles med tjære, sier riksantikvaren.

Nasjonal stolthet

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker stavkirkenes betydning:

– De norske stavkirkene er unike i verdenssammenheng og en viktig del av Norges kulturarv, sier han.

– Norge er verdensledende i å ta vare på middelalderbygninger i tre, blant annet ved å sette stavkirkene i stand mot vær, vind og slitasje.

VARMT OG SEIGT: Tjæren holder 80–90 grader når den påføres.

Totalt kom det inn 18 søknader om støtte på  nesten 12 millioner kroner. Riksantikvaren har prioritert kirker med stort vedlikeholdsbehov og prosjekter som allerede er i gang.

Stavkirkenes hemmelighet

Stavkirkene representerer en unik byggemåte med stolper og staver som bærende element. De eldste har stått i nærmere 900 år, og de er blant våre eldste bevarte kirker. Stavkirkeportalene og treskjæringene er uten sidestykke i europeisk middelalderkunst.

2025 er første år Riksantikvaren har lyst ut tilskuddsmidler til vedlikehold, konservering og dokumentasjon av stavkirker. Tidligere har ordningen vært håndtert med løpende tildelinger til søknader som har kommet inn gjennom året.

Powered by Labrador CMS