Bærekraft – fra frivillighet til lovkrav

Etter åpningstaler står bærekraft og det grønne taktskiftet på agendaen den første dagen av Landsmøtet. Kari Wilsgård i MLF påpeker innledningsvis at med klimaendringer som i stadig større grad påvirker oss er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre for miljøet vårt. Hvordan skal malerbransjen ruste seg for fremtida?

Ting går fort

Beate Nossum, Founding Partner i Footprint Communications AS, kommer i sitt foredrag med gode eksempler og råd til bransjens bedrifter i denne viktige omstillingen.

– Norge satte sitt første klimamål i 1989. Etter det tok det 20 år før det begynte å skje noe, forklarer Nossum.

I 2015 kom Parisavtalen og bærekraftsmålene. I november 2018 kom en ny FN-rapport som understreket hvor store utfordringer verden står ovenfor. Klimaaktivisme bidro til sterke endringer i mange markeder, og forbrukerne begynte å røre på seg.

– Det nye er at ting kan gå veldig fort nå. Det er det grønne taktskiftet. Bærekraft har gått fra frivillighet til lovkrav. Nå stilles det krav til klimaregnskap som ikke minst får betydning i anbudskonkurranse, sier hun.

Vektes i anbudskonkurranser

Innkjøpsmakten får mye å si ettersom klima og miljø vektes i anbudskonkurranser. Det gjelder også underleverandører.

– Vi er inne i en omveltning som får mye å si for hvordan man kjøper varer og tjenester, sier Nossum og henvender seg til forsamlingen.

– Dere skal også levere på klimamål. Den som klarer å levere et klimaregnskap med synkende kurve kommer til å vinne.

Tidligere i år ble rapporten «Plast i havet» publisert, som blant annet handler om mikroplast fra maling i havet, både fra skips- og boligproduksjon. I tillegg jobbes det nå med verdens første naturavtale.

– Det som skjer i avtaleverkene får stor betydning for oss. Når det gjelder mikroplast vet vi at det vil komme en endring, men ikke når.

Bærekraftsmål

Det store taktskiftet handler om at man setter seg mål; som bedrift, bransje og organisasjon, understreker Nossum videre.

– Det handler veldig mye om prioritering og kartlegging: Hvor store utslipp har vi? Hvilken rolle har deres bedrift på veien mot 1,5 graders målet. Alle må nå lage et klimaregnskap. Dere må endre det dere produserer og driver med i tråd med dette, ellers vil dere miste konkurransekraften, sier hun og påpeker at dette krever planlegging.

– Jeg vil anbefale at dere går i gang. Det er helt sikkert en del lavthengende frukter dere kan starte med. I anbud og kontakt med kunder er det en stor fordel å kommunisere hvordan dere jobber med dette.

I et klimaregnskap skal bedriften kartlegge og tallfeste CO₂-utslipp.

– Etter hvert ansvarliggjøres man også for indirekte klimautslipp, som materialer man bestiller, sier Nossum.

Lovkrav og endringsprosjekter

Det er to innganger til bærekraft forklarer Nossum: Lovkrav som må følges, og endringsprosjekter man kan gjennomføre.

– Dere må finne et endringsprosjekt som dere kan kommunisere ut til kunden, sier Nossum og trekker fram Orklas endringsprosjekt Toro som gjør det enklere for forbruker å velge klimavennlig i butikk.

– Start med de små tingene som kan gjøre en stor forskjell.