Stjeler penger fra arbeidere – slik avslører de kriminelle

I 2024 sendte Fair Play-prosjektene 1000 varsler til norske myndighetr, og i Trøndelag ble det opprettet 300 saker om useriøse aktører. Dette utgjør nesten en tredjedel av alle tips fra Fair Play-prosjektene i Norge.

– Det ble ilagt karantener i hver 13. konkurs, det vil si i 7,6 prosent av konkursene. Det er en god økning fra 2023 da det kun ble ilagt konkurskarantene i hver 23. konkurs, sier Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim.

Tallene viser at 58 prosent av tipsene fra Uropatruljen omhandler privatmarkedet, der privatpersoner eller private utbyggere står som byggherrer eller bestillere av oppdrag. Dette bekrefter at kriminelle aktører er svært aktive i privatmarkedet, hvor kontrollen ofte er mindre omfattende enn i det offentlige.

Milliarder unndras samfunnet

Ifølge Virke utgjør økonomisk kriminalitet minst 170 milliarder kroner årlig, og konkurskriminalitet står trolig for halvparten av dette beløpet. Aktørene som Uropatruljen har sendt varsler om i 2024, kan historisk knyttes til minst 150 konkurser.

Av de 228 navngitte aktørene som ble rapportert i fjor, vurderer Uropatruljen 89 som kriminelle, der profitt er hovedmotivet uansett kostnad. 23 av disse er nå slått konkurs, oppløst eller slettet. Dette er aktører som har vært i Uropatruljens søkelys siden oppstarten i 2014.

Statistikken viser at økonomisk kriminalitet topper listen med 77 saker. Innen helse, miljø og sikkerhet var det avvik i 81 saker, viser han til. Lønnstyveri ble rapportert i 28 tilfeller, mens sosial dumping forekom i 34 saker.

Svenske nettverk etablerer seg

En urovekkende trend som Uropatruljen har avdekket de siste årene, er at flere aktører med kriminell bakgrunn fra Sverige har etablert seg i byggebransjen i Trøndelag.

– En fellesnevner er at de nylig har kommet fra Malmø-området og at flere av dem har kalt seg «malermester» på ulovlig vis. Dette har vi meldt inn til mesterbrevnemnda, forteller han til Maleren.

Det har vist seg vanskelig for Mesterbrevnemnda å komme i kontakt med disse aktørene, siden innmeldte forretningsadresser ofte er fiktive. Bedriftene opererer hovedsakelig i privatmarkedet og skaffer seg kunder via plattformer som Mitt Anbud og Anbudstorget.

Vidar Sagmyr opplyser at Uropatruljens observasjoner samsvarer med politiets lokale trusselvurdering, som slår fast at flere svenske nettverk har hatt forbindelser til Trøndelag de siste årene, ofte i samarbeid med lokale kriminelle aktører og miljøer.

Profesjonelle medhjelpere

I 2024 avdekket Uropatruljen også mistanke om stråmannsvirksomhet i 21 saker og ulovlig bistand fra regnskapsførere i syv saker. Dette tyder på at kriminelle nettverk får profesjonell hjelp til å skjule sin virksomhet.

Konkurskarantene er et viktig virkemiddel for å hindre useriøse aktører i å fortsette sin virksomhet. Personer med konkurskarantene får ikke starte nytt selskap eller påta seg verv som daglig leder, styreleder eller styremedlem i karanteneperioden, som normalt varer i to år.

Til tross for økt innsats fra myndighetene, viser tallene at få faktisk blir dømt. De siste årene har politiet henlagt omkring 60 prosent av anmeldte saker om arbeidslivskriminalitet.

Avhengige av tips fra publikum

Flertallet av de sakene Uropatruljen behandlet i fjor, er knyttet til områdene rundt de største byene og tettstedene i Trøndelag. Med regionens utstrakte geografi er patruljen helt avhengig av tips fra publikum for å avdekke ulovligheter.

– I tillegg til anonyme tips gjennom vår hjemmeside, får vi mange gode tips fra både arbeidsgivere, arbeidstakere og fagforeninger, sier han til Maleren.

For å styrke oppfølgingen av tips har Uropatruljen de siste årene engasjert to pensjonister fra Arbeidstilsynet. Deres lokalkunnskap og erfaring har gitt arbeidet en ekstra dimensjon og bidratt til å avlaste prosjektlederen.

– Samarbeidet mellom Uropatruljen, lokale aktører og erfarne fagfolk viser seg å være avgjørende i kampen mot arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Det understreker viktigheten av at både bransjen selv og allmennheten er årvåkne og villige til å melde fra om mistenkelige forhold.

Skolerer ungdommen

Også i 2024 har Uropatruljen gjennomført en rekke besøk hos lærlinger i bedrifter og i byggfagklasser på videregående skoler. Under disse besøkene får unge som er på vei inn i byggebransjen verdifull kunnskap om hva arbeidslivskriminalitet innebærer, og hvordan de selv kan identifisere ulovligheter i sitt arbeidsmiljø.

Gjennom året har det gode samarbeidet med Skatteetaten fortsatt, der de deltar med sitt opplegg kalt Spleiselaget – et interaktivt undervisningsopplegg som informerer om sammenhengen mellom samfunn, skatt og arbeidsliv, går det fram av årsmeldingen for 2024.

Besøkene avsluttes med en konkurranse i Kahoot, for å teste hvem som har fulgt best med underveis. Takket være sjenerøse bidrag fra sponsorer, har vinnerne fått flotte premier, noe som har bidratt til høy innsats blant deltakerne.

Det forebyggende arbeidet anses som en viktig del av den langsiktige strategien mot kriminalitet i arbeidslivet, der bevisstgjøring av fremtidens fagarbeidere står sentralt.

Blant annet under besøk på Melhus videregående skole, der 70 interesserte elever fra elektro- og byggfagklassene deltok, skapte de stort engasjement. Ved å gi ungdommen kunnskap om sine rettigheter og plikter i arbeidslivet, legges grunnlaget for en mer seriøs byggebransje i fremtiden.