Feil bruk kan ramme både lungene, hjernen og huden

Sprøytemaling og sprøytelakkering er blant de mest helsefarlige arbeidsoperasjonene i maler- og overflatebransjen. Sprøytingen danner aerosoler som arbeidstakeren kan puste inn, og som består av en tåke som inneholder kjemiske forbindelser.

Arbeidstilsynet understreker at risikoen kan være alvorlig både på kort og lang sikt, og at faren ikke bare gjelder selve sprøytingen, men også blanding, sliping, rengjøring, tørking og oppvarming av malte flater.

Sjefingeniør Kari Mork i Arbeidstilsynet sier derfor at det er viktig å vurdere risiko ved alle arbeidsoperasjoner og før hvert nytt arbeidssted, og hun påpeker at forholdene på arbeidsplassen kan variere mye for en maler.

– For alle kjemiske produkter som brukes i bransjen og som er klassifisert som helsefarlige, skal det finnes sikkerhetsdatablad på norsk med informasjon om blant annet helsefaren ved innånding, hudkontakt og svelging, førstehjelpstiltak, tiltak som kan redusere eksponeringen, samt anbefalinger om verneutstyr, som type hansker og åndedrettsvern, sier Kari Mork i Arbeidstilsynet i en kommentar til Maleren. Hun er sjefingeniør og yrkeshygieniker i direktoratets seksjon for arbeidsmiljøfag.

Ifølge henne ser Arbeidstilsynet en tydelig nedgang i løsemiddelskader blant malere de siste årene. Mork forklarer utviklingen med at malerne i dag oftest bruker vannbaserte malinger, og at løsemidlene i produktene som fortsatt inneholder slike stoffer, generelt er mindre helsefarlige enn tidligere.

– Hva finner dere mest kritikkverdig når dere er på inspeksjon i malerbedrifter?

– Generelt ser vi ofte at kunnskapen om åndedrettsvern er lav. Det er viktig å kjenne til åndedrettsvernets begrensninger. Det beskytter ikke mot alt og i alle situasjoner. Her kan kompetent personell fra bedriftshelsetjenesten bistå med informasjon. Leverandører av åndedrettsvern kan også gi god informasjon om bruk, vedlikehold og lagring, sier hun og minner om at rutiner for filterskift er viktige på åndedrettsvern med filterholder.

Ofte skorter det også på kunnskap om bruk av stoffkartoteket, som skal inneholde sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som brukes eller lagres av virksomheten. Også her mener hun bedriftshelsetjenesten kan bistå  i opplæringen.

Den usynlige risikoen

Det som gjør sprøytemaling særlig krevende, er at kjemikaliene ikke bare havner på flaten som skal behandles, men også i arbeidsatmosfæren som tåke, damp og partikler.

Arbeidstilsynet peker på at størst risiko er knyttet til sprøyting, og at risikoen avhenger både av sprøytemetode og av hvilke kjemikalier malingen eller lakken inneholder.

– Hva slags ventilasjon fungerer best til sprøytemaling i større bygg, og hvor ofte feiler utlufting?

– I eksisterende bygg tildekkes ofte ventilasjonsanlegget for å unngå spredning av forurensninger. Det er sjelden at det er tilrettelagt med mekanisk utlufting der det skal males. Ofte er det naturlig ventilasjon gjennom åpne vinduer og dører, sammen med malerdress, hansker og åndedrettsvern, som er beskyttelsestiltak. Det finnes imidlertid ventilasjonsløsninger med tilførsel av friskluft og avsug som kan brukes på midlertidige arbeidsplasser, noe entreprenører innen ventilasjon kan gi råd om, slik at løsningen er tilpasset arbeidet som skal gjøres, sier Kari Mork til Maleren.

Stoffene som skader

Arbeidstilsynet trekker særlig fram løsemidler, epoksy, isocyanater, nanomaterialer og tungmetaller som sentrale risikofaktorer ved maling og lakkering.

– Disse stoffene forekommer oftere i produkter som brukes av en spesialisert sprøytemaler i industrien enn av en maler innen bygningsfaget, men de kan også finnes i produkter som brukes av malere. Enkelte produkter kan også inneholde formaldehyd, ftalater, ammoniakk og andre forbindelser som kan irritere hud, øyne og luftveier eller gi mer alvorlige helseeffekter.

Selv vannfortynnbare produkter kan inneholde organiske løsemidler, og Arbeidstilsynet opplyser at slike stoffer kan fordampe raskt og gi påvirkning uavhengig av om produktet påføres med sprøyte, pensel eller rull, selv om sprøyting gir klart høyest eksponering.

To-komponentprodukter fortjener særlig oppmerksomhet, ifølge Arbeidstilsynet. Når lakk eller maling blandes med herder, skjer noe av avdampingen av de farligste stoffene nettopp under herdingen, og eksponering kan også skje videre under tørking.

De mest alvorlige helsefarene

De mest alvorlige helsefarene handler om luftveier, nervesystem, allergi og hud. Arbeidstilsynet opplyser at organiske løsemidler som xylen, toluen, white spirit og butylacetat kan gi varig skade på sentralnervesystemet, det som gjerne omtales som løsemiddelskade.

Slike skader kommer ofte gradvis. Tidlige symptomer kan være hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, oppkast, konsentrasjonsproblemer og svekket hukommelse, mens videre eksponering kan føre til mer alvorlige og varige plager som sløvhet, depresjon, personlighetsendringer, økt aggresjon og prestasjonstap.

Samtidig er luftveissykdom en av de største bekymringene ved sprøytelakkering. Isocyanater, som brukes som herder i polyuretanprodukter, kan føre til kronisk astma og andre luftveislidelser.

Epoksyprodukter utgjør en annen alvorlig kategori. Arbeidstilsynet viser til at bindemiddelet i epoksymaling og epoksylakk, sammen med glycidyletere, aminer, amider og syreanhydrider, kan være kraftig allergifremkallende og i enkelte tilfeller gi både kontaktallergi og astma.

Noen stoffer kan også påvirke reproduksjon og fosterutvikling. Arbeidstilsynet omtaler glykoletere som reproduksjonsskadelige og som stoffer som kan gi fosterskader, og peker også på at flere ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige.

I tillegg kommer hudbelastningen. Organiske løsemidler tørker ut huden, og mange av stoffene i maling og lakk virker irriterende på hud, øyne og slimhinner. Over tid kan det gi både irritative plager og allergiske reaksjoner.

Risiko i hele prosessen

En vanlig misforståelse er at helsefaren først og fremst oppstår idet man trykker inn avtrekkeren på sprøytepistolen. Arbeidstilsynet gjør det klart at eksponeringen også kan være betydelig i forbehandling, pussing, sliping, sparkling, rengjøring, blanding, tilsetting av herder og tynner, samt ved rengjøring av utstyr. Det betyr i praksis at hele arbeidsflyten må vurderes som én kjemisk risikoprosess.

Friskluft eller filter?

Når Kari Mork får spørsmål om valg av åndedrettsvern, understreker hun at dette aldri skal være synsing eller vane, men bygge på en konkret risikovurdering. Det handler både om hvor helsefarlig produktet er, og hvor lenge sprøytejobben skal pågå, samt forholdene på arbeidsplassen.

Svaret finnes ikke i magefølelsen, men må være basert på risikovurderingen som må ta utgangspunkt  i informasjonen i sikkerhetsdatabladet, som alltid skal være tilgjengelig for helsefarlige produkter. Databladets punkt åtte skal opplyse om type filter og eventuelt krav om friskluft som gir tilstrekkelig beskyttelse.

– Ved male- og sprøytearbeid som varer over én time, anbefaler vi motorassistert åndedrettsvern. Det gjør det mindre anstrengende å puste enn med vanlige flergangsmasker, der all luft må trekkes gjennom filteret med egen pust, såkalt passivt åndedrettsvern.

Motorassistert vern gir overtrykk og dermed høyere beskyttelsesgrad, sier hun.

– Brukes maling som inneholder isocyanater, skal det alltid være friskluftsmaske under sprøyting. Friskluftsmaske er også den eneste løsningen som gir tilstrekkelig beskyttelse hvis det kan være fare for oksygenmangel, poengterer Kari Mork i Arbeidstilsynet.

Tiltakene som virker best

Arbeidstilsynets hovedlinje er tydelig: Helsevernet skal først og fremst bygges gjennom å fjerne eller redusere eksponeringen, ikke ved å lene seg på personlig verneutstyr alene. Åndedrettsvern skal brukes dersom risiko for skader på liv og helse ikke kan unngås på annen måte, og det er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak.

De viktigste tiltakene er derfor å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige produkter, automatisere prosesser som gir eksponering, avgrense forurensede arbeidsområder, sørge for hensiktsmessig ventilasjon og etablere gode rutiner.

Ventilasjon er et kjernepunkt, og det må ifølge sjefingeniøren tilrettelegges for mest mulig effektiv ventilasjon der det skal sprøytemales, med mekanisk tilluft og avtrekk.

Åndedrettsvern er siste barriere

Når sprøytemaling først skal utføres, er riktig åndedrettsvern avgjørende. Arbeidstilsynet opplyser at det ved sprøytemaling er viktig å bruke åndedrettsvern som gir god nok beskyttelse, og at dette må være basert på risikovurderingen. Dersom det sprøytes med produkter som inneholder isocyanater, er det et forskriftskrav å bruke åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Øye- og ansiktsvern og riktig type hanske er også nødvendig personlig verneutstyr ved sprøytemaling.

– Vi ser ofte at det mangler rutiner for vedlikehold av åndedrettsvern. Mange bruker filtre som er gått ut på dato, og utstyret lagres ikke godt nok. For å beskytte både masken og filteret mot støv og fuktighet, skal åndedrettsvern oppbevares i en lukket beholder, sier Kari Mork. 

Ved arbeid uten frisklufttilførsel må filtertype tilpasses både partikler, gasser og damper. Arbeidstilsynet viser til at hel- eller halvmaske med brunt filter beskytter mot løsemiddeldamp, mens sprøyting uten friskluft også krever partikkelfilter fordi sprøytingen både sprer væskepartikler i lufta og skaper løsemiddeldamp.

– Samtidig er riktig valg av åndedrettsvern bare halve jobben. Arbeidsgiver har ansvar for at masken passer brukeren, og at det om nødvendig utføres tetthetstester. Det må gis opplæring i riktig bruk. Det skal også finnes rutiner for skifte, lagring og vedlikehold av masken. Arbeidstilsynet peker også på at skjeggstubber alltid fører til lekkasje, og at masker derfor krever glattbarbering for å gi forventet beskyttelse.

– Hvilke nye kjemikalier eller produkter bekymrer dere mest i sprøytemaling framover, og finnes det gode alternativer som virksomheter bør vurdere?

– Selv om vannbaserte malinger i stor grad har overtatt for løsemiddelbaserte produkter, kan disse også utgjøre en helserisiko. De kan blant annet inneholde tilsetningsstoffer som gjør at man kan få allergier. Vannbaserte produkter er tilsatt bakteriehemmere som kan gi allergiske reaksjoner enten via eksponering på hud eller gjennom luftveiene. Det er igjen viktig å sjekke informasjonen i sikkerhetsdatabladet og alltid vurdere risiko før nye produkter kjøpes inn og tas i bruk, sier sjefingeniøren til Maleren.

Stoffkartotek og merking

Ifølge Arbeidstilsynet starter godt HMS-arbeid lenge før et spann åpnes. Arbeidsgiver skal etablere stoffkartotek med informasjon om kjemikaliene som brukes, og sikkerhetsdatabladene skal gi opplysninger om egenskaper, helsefare og nødvendige tiltak, blant annet hvilket verneutstyr som er anbefalt å bruke til det enkelte produkt. 

Sjefingeniøren påpeker at det må sikres at emballasjen for alle farlige produkter har  etikett med faresymboler og advarsler på norsk.

– Hvordan kan arbeidsgivere gjennomføre risikovurdering for sprøytemaling i praksis, og hva er det de oftest glemmer i stoffkartoteket?

– Alle arbeidsgivere med ansatte innen malevirksomhet er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Den skal blant annet ha personell som kan bistå arbeidsgiver med å identifisere helserisiko ved arbeidet. De kan gi råd og informasjon og opplæring til arbeidstakerne. Ofte ser vi at stoffkartotek ikke er oppdatert med siste sikkerhetsdatablad for produktet som brukes, eller at det brukes produkter som mangler sikkerhetsdatablad.

I tillegg skal alle arbeidsoperasjoner og prosesser kartlegges og risikovurderes, og om nødvendig må arbeidsgiver foreta målinger for å bestemme eksponering og risiko for helseskader over tid. Risikovurderingen skal også omfatte brannfare.

Sjefingeniøren opplyser ellers at det ikke er planer om endringer av regelverket rundt sprøytemaling.

– Dersom dagens regelverk følges, skal det sikre at alle malere og andre arbeidstakere innen malerbransjen ikke skal bli syke på grunn av jobben sin, sier Kari Mork til Maleren.

Budskapet hennes er at samarbeid med bedriftshelsetjenesten er smart. Det vil øke bevisstheten og kunnskapen om helserisiko og bidra til riktig forebyggende tiltak, inkludert personlig verneutstyr.

Slik melder du fra

– Hvordan skal malere som mistenker helseskade i jobben dokumentere og melde fra?

– Malere som opplever symptomer som mistenkes å ha sammenheng med arbeidet, må ta kontakt med arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan kople inn legen fra bedriftshelsetjenesten for nærmere vurdering. Arbeidstakeren kan også selv ta direkte kontakt med bedriftshelsetjenesten. Alternativet er å oppsøke sin fastlege. Alle leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom som de mistenker er arbeidsrelatert, avslutter sjefingeniør Kari Mork i Arbeidstilsynet til Maleren.

Mer enn et finish-spørsmål

For malere handler sprøytemaling derfor om langt mer enn overflate og effektivitet. Arbeidstilsynets budskap er i realiteten at den største faren ofte er den man ikke ser: kjemikaliene i lufta, de snikende symptomene og eksponeringen som skjer i flere ledd av arbeidsprosessen.

Derfor er det ifølge sjefingeniøren heller ikke nok å dele ut masker og håpe på det beste.

– Skal helserisikoen ned, må virksomheten ha kontroll på kjemikaliene, ventilasjonen, arbeidsrutinene, risikovurderingen og opplæringen, og åndedrettsvernet må være riktig valgt for den faktiske eksponeringen, poengterer Kari Mork i Arbeidstilsynet.