Advarer mot etterslep i vedlikeholdet
Stram økonomi og høye driftskostnader gjør at mange bønder utsetter vedlikeholdet av våningshuset. Nå advarer både forsikringsbransjen og takstfolk om et bekymringsfullt etterslep.
Behovet for oppgradering av våningshus hoper seg opp i landbruket, samtidig som økonomien strammes til og prioriteringene blir stadig hardere. I sentrum står bønder som må velge mellom å holde liv i driften – og å ta vare på huset de bor i.
– På mange bruk er summen av faste kostnader og nødvendige investeringer i selve driften så høy at det ikke blir noe igjen til vedlikehold av boligen på gården. Det skaper et etterslep som gir grunn til bekymring, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.
Hun viser til undersøkelser der bønder selv peker på et betydelig gap mellom behov og gjennomført vedlikehold.
– I målinger vi har fått utført i samarbeid med Agri analyse, har et flertall av bøndene oppgitt at gårdens økonomi i liten grad gir rom for å gjennomføre de investeringene det er behov for, men at vedlikehold av bygningsmassen kommer høyt opp på listen over hva de ellers ville prioritert, sier Wiig Syvertsen.
Når pengene ikke strekker til, frykter hun at våningshuset blir stående igjen som taperen i budsjettene.
Gamle hus med store behov
Ute på gårdsplassene ser takstingeniørene de konkrete følgene av trange budsjetter. Våningshusene er ofte gamle, og mange har fått lite annet enn nødvendige grep ved generasjonsskifte.
– Byggene er ofte gamle, og de er i en del tilfeller ikke blitt særlig påkostet utenom ved generasjonsskifter. Da kan det være mye å ta igjen, sier Hans Andreas Trætteberg, leder for avdeling landbruk i bransjeorganisasjonen Norsk takst.
Han er innom mellom 50 og 60 gårdsbruk hvert år, og peker særlig på eldre tømmer- og bindingsverkshus som utsatte.
– De kan ha dårlig isolasjon. Ofte er det på høy tid å skifte vinduer, kanskje også å bytte hele fyringssystemer. Men jeg ser også hyggelige eksempler på vedlikehold på toppnivå. Ikke minst er det mange yngre bønder som også gir våningshuset et løft når de får ansvar for å videreføre en slektsarv, sier hun i en uttalelse.
Mellom kulturminne og bruksbolig
En del av våningshusene er registrert i SEFRAK, Riksantikvarens landsdekkende oversikt over eldre bygninger og kulturminner. Det gir ikke automatisk vern, men kan bli en faktor når bonden vil oppgradere.
– En registrering her innebærer i utgangspunktet ingen særskilte restriksjoner, men kan indikere en potensiell verneverdi som kommuner bruker i arealplanleggingen. I noen tilfeller kan det også begrense adgangen til å gjøre endringer. Dette må eventuelt klareres i hvert enkelt tilfelle, sier Trætteberg.
For mange eiere betyr det at de må navigere mellom krav til forsvarlig standard, ønsket om moderne komfort og hensynet til historien som sitter i vegger og konstruksjoner.
Milliardetterslep på norske boliger
Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst sammen med Spir Data AS og iVerdi AS forsøkt å tallfeste hvor stort vedlikeholdsetterslepet er i norske boliger. Bildet som tegnes, er alt annet enn lyst.
Basert på gjennomgang av rundt 370.000 enheter er etterslepet beregnet til nær 67 milliarder kroner. For de drøyt 109.000 eneboligene i materialet betyr det et gjennomsnittlig vedlikeholdsbehov på om lag 400.000 kroner per bolig.
Syvertsen tviler på at våningshusene kommer bedre ut enn resten av boligene i landet.
– Tilstanden for våningshusene er neppe bedre enn gjennomsnittet av boligmassen. Trolig er det heller motsatt. Derfor vil vi i kundekommunikasjonen med bøndene løfte dette temaet når det er naturlig, for å motivere til økt oppmerksomhet også om boligen på gården, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt.
