Uropatruljen: Skal følge kriminelle på tvers av bransjer
Etter tolv år som prosjekt blir Uropatruljen en egen forening. Arbeidet skal fortsatt ha hovedvekt på bygg, anlegg og elektro, men omfatter nå også andre bransjer der det dukker opp tips og saker.
– De kriminelle aktørene hopper fra bransje til bransje, alt etter hvor det er penger å hente. Derfor er det viktig å følge dem på tvers av næringene, sier Vidar Sagmyr.
Han arbeider fulltid med Uropatruljen i Trøndelag. Mandag 9. november fortalte han om overgangen fra prosjekt til forening under fagseminaret «Arbeidslivskriminalitet i Trøndelag – samarbeid, ansvar og forebygging», som ble arrangert på Scandic Hell.
Uropatruljen har fram til nå vært et prosjekt under Malernes Forening. Med egen forening blir organiseringen mer formell, og Sagmyr blir ansatt direkte i Uropatruljen. Samtidig endres navnet fra Byggebransjens Uropatrulje til Uropatruljen.
Bak foreningen står de samme organisasjonene som tidligere finansierte prosjektet: fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner på byggesiden i Trøndelag. Blant aktørene innen malerfaget er Trondheim Malermesterlaug, Nord-Trøndelag Maler- og Byggtapetsererlaug og Malernes Forening i Fellesforbundet.
Skal følge aktørene
Uropatruljens hovedarbeid blir i bygg, anlegg og elektro, men foreningen skal også kunne ta tak i saker fra resten av næringslivet.
– Det er ikke nødvendigvis bransjen som er viktigst for de kriminelle aktørene. De beveger seg dit det er penger å hente, sa Ingvild Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet, under seminaret.
Sagmyr mener Uropatruljen kan bidra med kunnskap fra arbeidsplassene og fra folk som følger med på hva som skjer i bransjene. Myndighetene har på sin side virkemidler som tilsyn, bøter og anmeldelser.
– Vi prøver å gjøre det vanskeligere for bandittene å operere og redusere handlingsrommet deres, sier han til Maleren.
På seminaret presenterte Sagmyr og Siv Fanavoll, leder for A-krimsenteret, nettverkskart over aktører de har kartlagt i Trøndelag. De viste blant annet til omreisende malere som kommer til regionen i sesongene, og til et litauisk nettverk med forbindelser til norske aktører.
Ifølge Sagmyr har Uropatruljen registrert 305 saker i Trøndelag. Informasjon fra patruljen har i enkelte tilfeller inngått i myndighetenes arbeid med tilsyn og straffeforfølgelse.
Selskaper starter på nytt
Et tilbakevendende problem er at selskaper kan gå konkurs når myndighetene retter oppmerksomhet mot dem, før nye virksomheter etableres med andre personer som formelle eiere.
– Det kan holde på år etter år. Det er vanskelig å stoppe aktører når det er så lett å starte selskap, og konkurskarantene hjelper lite når stråpersoner brukes, sa Sagmyr.
Han viste til en aktør som over flere år ble møtt med tilsyn og bøter, før virksomheten gikk konkurs, og nye selskaper ble opprettet. En person i nettverket ble i 2024 dømt til fem års næringsforbud og ett år og seks måneders fengsel.
Sagmyr mener det fortsatt er et stykke igjen før A-krimsentrene har regelverk og ressurser til å arbeide så effektivt som ønskelig.
Vil styrke laget i 2027
I dag er Sagmyr den eneste som arbeider fulltid med Uropatruljen i Trøndelag. Han får hjelp fra konsulenter, blant annet pensjonerte inspektører fra Arbeidstilsynet og en pensjonert politimann. Uropatruljen er også del av Fair Play Bygg Norge, som har kolleger i andre fylker.
Målet er å ansette én person til i 2027. Det skal gjøre det mulig å følge opp flere av sakene som kommer inn, og arbeide fram flere saker.
Seminaret tok også opp digital sikkerhet. En etisk hacker viste hvordan brukere kan bli utsatt for svindel og hacking, blant annet etter å ha skannet en QR-kode. Demonstrasjonen ble en øyeåpner for flere av deltakerne, forteller Sagmyr.
– Det er skremmende mange muligheter for å bli svindlet og lurt. Både privat og på jobb kan vi være naive, sier han til Maleren.