Voksende marked i gamle kirkebygg

Norske kirker står overfor den største oppussingen i moderne tid. Med statlige tilskudd på 500 millioner kroner årlig og etterslep på vedlikehold som har vokst gjennom årtier, er det nå gull verdt å kunne jobbe med kirkerestaurering.

For å møte dette behovet tilbyr Fagskolen Innlandet en ny mulighet for håndverkere som vil inn i markedet: Modulen «Kirkerestaurering – en teoretisk innføring». Opptak til modulen, som er et selvstendig studium ved fagskolen, kreves enten fagbrev fra videregående skole eller realkompetanse.

 For å kunne komme inn på modulen, som er selvstendige studier på fagskolen, er fagbrev fra videregående skole eller realkompetanse utgangspunktet. Utdanningen gjør det mulig å delta uten å måtte ta fri fra jobben, med oppstart i høst og videre tilbud i Bergen og Porsgrunn vinteren 2026.

Halv milliardsatsing skaper jobbmuligheter

Bevaringsprogrammet for kirker hos Riksantikvaren får årlige tilskudd til istandsetting. Dette har skapt et økende behov for kvalifiserte håndverkere med spesialisert kunnskap om restaurering. Studiemodulen dekker temaer som kulturminner, bygningsvern, antikvariske retningslinjer, tilstandsvurdering, dokumentasjon, regelverk, forvaltning, risikomomenter og suksessfaktorer ved istandsetting.

Praktisk tilnærming i autentiske omgivelser

Undervisningen kombinerer digitale og fysiske samlinger med gruppearbeid og praktiske oppgaver. Et særpreg er at samlingene foregår ved relevante kirkebygg, noe som gir en direkte praktisk tilnærming. Studentene gjennomfører også fotodokumentasjon, som er en viktig del av restaureringsarbeidet.

Krav om fagbrev eller tilsvarende erfaring

For opptak kreves fullført videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev, eventuelt tilstrekkelig relevant praksis. Olle Christer Stenby, fagsjef i Bygg og Bevar, har sendt ut informasjon om det nye tilbudet til bransjen.

– Den er laget for alle håndverkere som ønsker å komme inn i dette markedet. Utdanningen er fleksibel og samlingsbasert og mulig å ta ved siden av full jobb. Utdanningen er en del av Bransjeprogrammet for industri og byggenæring og er gratis, opplyser han.

Egen modul for kirkerestaurering

Satsingen er et samarbeidsprosjekt med Fagskolen Vestfold og Telemark og Fagskulen Vestland.

– På bakgrunn av tildelte bransjemidler har vi utviklet modulen Kirkerestaurering – en teoretisk innføring på 10 studiepoeng. Dette er en modul som er tildelt midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, samt fra bransjen, og skal gjennomføres fire ganger de neste årene, sier han til Maleren.

Første gjennomføring er denne høsten, og for dette kullet er det nå fullt med lang venteliste, opplyser avdelingsleder Else-Renate Zmuda ved Fagskolen Innlandet til Maleren. Gjennomføring to og tre starter vinteren 2026.

Annen utdanning innen bygningsvern

Ved å delta i denne modulen posisjonerer håndverkere seg for å møte den økende etterspørselen etter spesialisert kompetanse innen kirkerestaurering. Dette gir ikke bare mulighet for faglig utvikling, men også sjanse til å bidra til bevaringen av norsk kulturarv.

Fagskolen Innlandet har utviklet modulen sammen med Fagskolen Vestland og Fagskolen Vestfold og Telemark. Målet er å dekke behovet i ulike deler av landet, opplyser Else-Renate Zmuda ved fagskolen.

– Utdanningene våre innen bygningsvern åpner for en rekke nye arbeidsoppgaver knyttet til eldre bygningsmasse: Riksantikvaren med flere stiller krav til fagskoleutdanning eller tilsvarende kompetanse når de gir tilskudd til arbeid på fredede bygg. Stadig flere, både fagmiljøer og private, ser verdien og miljøeffekten i å bevare framfor å bygge nytt. Å kunne dokumentere kunnskap om bygningsvern vil være nyttig i en tid der klima- og miljøspørsmål blir stadig viktigere, sier Else-Renate Zmuda, avdelingsleder ved Fagskolen Innlandet, avdeling bygg, anlegg, BIM og bygningsvern.

Hun opplyser at søkingen til studiene har vært god, og begge klassene er fylt opp med 20 studenter i hver klasse. Hvis noen ikke møter opp, eller slutter tidlig, har de venteliste og tilbyr neste student på listen plass, sier hun og bekrefter at det ikke er helt umulig å få plass allerede i høst. Det samme gjelder den nye modulen.

Enorme behov dokumentert

Hovedorganisasjonen KA har siden tidlig på 2000-tallet jevnlig kartlagt tilstanden for alle kirker tilhørende Den norske kirke. Behovet for et større bevaringsløft er godt dokumentert, og det forsterkes av et stadig villere og våtere klima.

Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs, har tidligere påpekt at satsingen gir kirkene et løft for istandsetting, men også muligheter for en nødvendig håndverksutvikling. Det blir mange flere oppdrag og store muligheter for å øke kompetansen innen tradisjonelle metoder og materialer hos håndverkere landet rundt.

Historisk perspektiv på kirkerestaurering

Restaurering av norske kirker har lange tradisjoner. Allerede på 1600-tallet ser man eksempler på omfattende restaureringsarbeider, som da Kodal kirke ble reparert i 1691. Da Stiklestad kirke skulle restaureres rundt 1930, ble det etablert prinsipper som fortsatt gjelder: balansen mellom modernisering og bevaring. Man skulle ta hensyn til kirkens historiske betydning og den norske kirkens verdighet i møtet med moderne behov, og understreke viktigheten av arkeologisk arbeid i forkant av restaureringen for å unngå å «reparere noe galt», slik Arkivverket omtaler det.