MALERBAS: Malearbeidene prosjekteres i modell 8 uker før malerens oppstart i en sone.
MALERBAS: Malearbeidene prosjekteres i modell 8 uker før malerens oppstart i en sone.

– Dette er fremtida

Nye Stavanger Universitetssykehus er et heldigitalt byggeprosjekt hvor alle fag har måttet tenke nytt. For Interiørfaghuset T. Lund AS, som har ansvar for det malerfaglige, har prosjektet tatt dem et viktig steg i en digital retning som vil gi dem et fortrinn i bransjen.

Publisert

Malerarbeidene for Nye Stavanger Universitetssykehus hadde oppstart i oktober 202 og skal være ferdig våren 2024. Ifølge Håvard Moen, prosjekt- og driftsleder i Interiørfaghuset T. Lund AS, er dette Norges største byggeprosjekt med sine 125 000 m² og en kostnadsramme på 11,3 milliarder.

3D-DATA: – I prosjektet har vi blant annet lært hvordan utnytte 3D-data for hvor mye sparkel og maling vi trenger, sier Håvard Moen i Interiørfaghuset T. Lund AS.
3D-DATA: – I prosjektet har vi blant annet lært hvordan utnytte 3D-data for hvor mye sparkel og maling vi trenger, sier Håvard Moen i Interiørfaghuset T. Lund AS.

– Jeg tror også det kan være det første prosjektet i Norge som er så digitalisert, sier Moen, som sammen med sine medarbeidere har hatt en bratt læringskurve når det gjelder digitaliseringen.

Prosjektet er 3D-modellert i BIM (Building Information Modeling), det innebærer at det er ingen plantegninger eller maleplaner som tidligere. Alt skal foretas digitalt, ikke en eneste mail sendes.

– Vi har tatt utfordringen og mener å ha tatt et godt skritt på veien i det å digitalisere utførelse og økonomi, sier han, og legger til at det er krevende å skulle gjøre alt på en ny måte.

Det å måtte «klikke» seg inn på hver vegg i en BIMstasjon, for å finne ut hva som skal gjøres, er nytt for malerne.

– Når jeg eksporterer data fra BIM så kan jeg filtrere dette ut på for eksempel mengdebehov per farge i aktuell arbeidssone. Slik type informasjon er lettere tilgjengelig i BIM enn det vil være via tradisjonell tegning, sier Håvard Moen.

Kan ikke ha lager

Alt skal registreres og loggføres i webportalen PIMS, en norsk programvare opprinnelig utviklet for offshorenæringen. Har du et spørsmål oppretter du en sak og en frist. All dialog og dokumentasjon ligger der, forklarer Moen.

Ingen av fagområdene i prosjektet har lov til å ha lager på byggeplassen. For malerne betyr det at de må estimere hvor mye sparkel og maling de skal bruke fra uke til uke.

– Vi må beregne og levere materiale ukentlig, etter hva vi skal bruke. Dette greier vi nå å utnytte 3D-modellen til.

I tillegg til å bruke et dataprogram for 3D anvender de kommunikasjonsplattformen PIMS og bruker MyLoc til logistikkleveranser. Her registrerer de hva, hvor og når de ønsker å levere materiale.

– Alle fagfeltene har måttet lage sine egne dataprogrammer for å håndtere den informasjonen de skal ha, sier han.

Krevende

I BIM bruker de Solibri til å laste opp modellene i. Herfra drar de ut data i Excel-form for å lage estimater for hvor mye sparkel og maling som trengs.

SOLIBRI: I BIM bruker de Solibri til å laste opp modellene i. Her vises hvordan en etasje ser ut i modell.
SOLIBRI: I BIM bruker de Solibri til å laste opp modellene i. Her vises hvordan en etasje ser ut i modell.

– For min egen del har det vært utfordrende å måtte lære mye nytt, og hvordan utnytte plattformene på best mulig måte for vårt eget fag, sier Moen, og legger til:

– Vi har heldigvis en flink malerbas som greier å hente ut detaljene fra systemet selv.

Skal du for eksempel male et kontrastfelt på en vegg hvor det skal henges opp en brannhydrant går du inn i 3D-modellen for å hente ut informasjon for å finne ut akkurat hvor den skal være plassert på veggen.

– Hele kluet er at du legger inn i din modell en definisjon på hvilken informasjon du skal ha, sier Moen og presiserer at det med BIM-stasjoner på byggeplassen ikke er noe nytt.

– Det nye for oss er at det kun er BIM. Tidligere har det vært supplert med tegninger, slik at vårt behov for BIM har vært begrenset.

Et klart fortrinn

– Hva betyr denne nye kompetansen for dere som bedrift? Vil det gi dere et fortrinn i anbudskonkurranser?

– Det er helt klart. Nå kan vi det. Det blir mer og mer av 3D-modeller. Vi får stadig flere prisforespørsler som inneholder 3D-filer. Dette er fremtida, slår han fast, og legger til at han for øyeblikket har fått inn fire nye prisforespørsler hvor det er lagt med 3D-filer.

– Disse hadde vi ikke hatt en sjans til å imøtekomme om vi ikke kunne bruke programmet.

Nå kom det nylig en revidering av Norsk Standard for BIM hvor man definerer hva ting skal hete, som resultat av at det brukes mer 3D modellering.

– Da blir det et fortrinn for de som kan dette. Ettersom det nå blir en standard for dette kan vi bruke samme informasjonen i neste prosjekt.

Nylig kom det et rettelsesblad i NS 3420-T vedrørende måleregel. Maler får nå kun dekket åpninger mindre enn 0,5 m², mot 2,5 m² tidligere. Dette blant annet med bakgrunn i hvilken utfordring dette blir i BIM.

– Med måleregel på 2,5 m² vil for eksempel ikke en overflatemodell vise hvor dørene er, forklarer Moen.

Stort aktivitetsregister

Nye Stavanger Universitetssykehus består av 8–9 bygg hvor mange fagområder skal koordineres og jobbe samtidig. På dette prosjektet jobber rundt 800 personer samtidig. Man jobber hele veien på ukes-nivå i en sone om gangen, i noen soner har man to ukers etapper, forklarer Moen.

STORT PROSJEKT: Prosjekt Nye Stavanger Universitetssykehus hadde oppstart i oktober 2020 og skal være ferdig våren 2024.
STORT PROSJEKT: Prosjekt Nye Stavanger Universitetssykehus hadde oppstart i oktober 2020 og skal være ferdig våren 2024.

– Skulle alle hatt varer for en måneds bruk ville det skapt store logistikkmessige problemer.

Selv jobber han med perspektiv på 3–8 uker fremover. Basen ser på inneværende og kommende uke.

– På et så stort prosjekt som dette er det viktig med strenge retningslinjer og rutiner. Hver onsdag har jeg møte med min bas som får en detaljert malerplan for neste uke. Da stiller han en del spørsmål og så kvalitetssjekker vi at han har fått alle tids- og vareestimater han trenger, sier han og påpeker at basen har mye å tenke på i praktisk utførelse med eksempelvis svært mange tekniske sjakter å holde styr på.

– Da er det veldig viktig at han ikke får mer informasjon enn han trenger.

Færre byggemøter

Blir man ikke ferdig med det arbeidet man har oppsatt for en uke må man gå inn i et aktivitetsregister og se hvem som skal inn i sonen etterpå.

– Da tar man direkte kontakt med den aktuelle bedriften og avtaler samdrift. Er de enige, er det ikke noe problem.

Dette er en annen tankegang enn tidligere som resulterer i kortere byggemøter.

– Alt er loggført i et system hvor vi sjekker av våre aktiviteter. Vi melder av når aktiviteten er ferdig. Alle fag må tenke nytt, sier Moen og utdyper:

En som for eksempel skal montere en himling er vant til å ha en himlingsplan. Nå må han ha en pad og ta mål i 3D-modell for å finne ut hvor himlingen skal gå.

Lager malerplan selv

MALEPLAN: Viser hvordan Håvard Moen lager en enkel malerplan ut ifra informasjonen han finner i systemet.
MALEPLAN: Viser hvordan Håvard Moen lager en enkel malerplan ut ifra informasjonen han finner i systemet.

– Hva har dere lært i dette prosjektet?

– I utgangspunktet var vi ganske nervøse, ettersom vi så hvor tidkrevende det er. Fra tidligere var vi vant til å få en malerplan. Det eksisterer ikke her, nå lager vi disse selv ut ifra informasjonen vi finner i systemet. Alle må lære å bruke systemet etter sine behov, sier han, og legger til:

– Jeg ser at det ikke nødvendigvis er tidsbesparende å kun jobbe med maleplaner i 3D. Når jeg har handover til bas med neste sones maleplan, benytter jeg en oversiktstegning og markerer inn det som bas sjekker oftest, for eksempel farger som ikke er standard hvit og hvor det skal være hygienemaling.

Når de starter arbeidet i én sone og bestiller materiale kan de følge med på vareforbruket i et internt register, som baserer seg på at alle melder fra om dagens vareforbruk. Og det kan da kontrolleres om det eventuelt brukes for mye. Her er for eksempel sparkeltykkelsen definert slik at de vet nøyaktig hvor mye produkt de trenger.

Økt bevissthet

MILJØTANKEGANG: Malerne som jobber på prosjektet her fått et mer bevisst forhold til forbruk.
MILJØTANKEGANG: Malerne som jobber på prosjektet her fått et mer bevisst forhold til forbruk.

Den nye måten å jobbe på får positive ringvirkninger for miljø, HMS og økonomi, forklarer driftslederen. De som jobber her har fått et mer bevisst forhold til forbruk.

Moen har regnet ut og meldt inn totalt plastavfall de skal ha i prosjektet.

– Vi følger med og registrerer hver gang vi tar inn materialer. Plastavfall skal loggføres og meldes inn gjennom hele prosjektet, sier han, og legger til:

– Du må ha et forhold til det, ellers blir kostnadskonsekvensene store, i tillegg til at det er et miljøperspektiv i det, sier Moen.

Powered by Labrador CMS