Faglig påfyll for opplæringskontorene

Første dagen av konferansen var kun for de enfaglige kontorene i Bergen, Oslo, Kristiansand og Trondheim, og gikk med til å diskutere praktisk gjennomføring av de nye kompetansemålene i læreplanen som innføres fra 1. august i år.

– Vi hadde noen gode og fruktbare diskusjoner om behov og praksis i de største byene våre, sier Kari Wilsgård i MLF.

Både på konferansen og i medlemsundersøkelsen til MLF for 2021 kom det tydelig fram at bransjen har et kjempestort behov for rekruttering på landsbasis. Undersøkelsen viste også at kompetansebehovet er ulikt i de ulike deler av landet. En stor del av medlemsbedriftene svarte at de hadde behov for kompetansepåfyll innenfor antikvariske overflater.

Inspirasjon

Nettopp dette var temaet på dag to av opplæringskonferansen, som startet med en omvisning hvor deltakerne fikk se deler av Friluftsmuseet på Maihaugen. Friluftsmuseet har over 200 hus og består av tre hoveddeler: Bygda, Byen og Boligfeltet, samt seter- og hyttegrenda som er en del av Bygda.

På Maihaugens «Boligfelt» ligger eneboliger som representerer ulike tiår på 1900-tallet. Her kan du følge utviklingen i boligstandard og familieliv. Alle husene forsøker man å få mest mulig like slike de har sett ut opprinnelig.

– Vi prøver å best mulig kopiere årstallet huset er bygd i, sier maler Olav Flaten på Maihaugen, som står for omvisningen denne dagen.

Han forteller at om det er noe de ikke har kompetanse på, som marmorering, så leier de inn folk.

– Men vi passer på å alltid være med, det er viktig å lære.

Starter på scratch

Et av husene er Dronning Sonjas barndomshjem, som ble hentet fra Vinderen i Oslo og fraktet til Maihaugen hvor det ble ført tilbake til slik det var mens Sonja Haraldsen bodde der fra 1937–1968.

Villaen, som ble tegnet av Ernst Motzfeldt, sto ferdig restaurert høsten 2020, og er et eksempel på 1930-tallsarkitektur.

Huset ble bygget i 1935 og har et tydelig funkispreg, med valmet tak, liggende vestlandspanel, vinduer trukket ut mot hjørnene og terrasser og altaner med stålrekkverk. Inne er huset innredet som i perioden 1937–1968.

– Vi begynte helt på scratch og måtte hente inn materialer fra 1935, sier Flaten.

Bilder, spesiallaget tapet, vinduer, alt er kopiert for å få det til å se mest mulig identisk ut.

– Vi har til og med, etter Sonjas ønske, bevart hull i taket etter champagnefeiring. Men den største utfordringen var å få resultatet så riktig som mulig, ettersom kildene hadde noe ulike minner om hvordan det opprinnelig var, sier Flaten.

– Det har vært spesielt gøy at Dronning Sonja har vært så engasjert i prosjektet.