UVANLIG: – Dette er litt uvanlig med en sånn fargesammensetning som du ser her. Man ser ofte at man velger mer tradisjonelle farger på byggene, sier prosjektleder Geir Sørli i JP Lunde.

Gikk for sterke farger

Beboerne i Helgesens gate 66 valgte å gå fra gul til dyp grønn og svart da bygården skulle pusses opp.

Publisert Sist oppdatert

Den nye fargen til Oslo-bygården var et resultat av en prosess de hadde i styret til borettslaget.

BYGÅRD: Dette er et typisk 1890-bygg, en tradisjonell Oslo-bygård som står på byantikvarens gule liste.

– Det ble tatt fram tre-fire farger som beboerne fikk stemme over. Vi prøvde å dreie det over på historiske farger, men det ble denne fargen de landet på. Og jeg må innrømme at det ikke ble så verst, sier prosjektleder i JP Lunde, Geir Sørli, som har jobbet hos JP Lunde i 25 år, hovedsakelig med fasader.

Opprinnelige materialer

I dette prosjektet gjennomførte de en total fasaderehabilitering, med nytt tak og nye vinduer.

– Det har vært et stort prosjekt. Det var veldig nedslitt, påpeker Sørli.

Helgesens gate 66 er et typisk 1890-bygg, en tradisjonell bygård som står på byantikvarens gule liste. Denne listen har ulike klassifiseringer for byens bygårder som gir føringer for materialbruk og utforming. For eksempel hvordan verandaer og vinduer kan utformes.

– Her det brukt kalkmørtel og silikatmaling, som kreves på denne typen bygg. Det var opprinnelig murt i tegl og pusset med kalkpuss. Men oppigjennom årene har det blitt brukt forskjellige typer mørtler og malinger som gjør at den gamle pussen har blitt ødelagt og nå må byttes, forklarer Sørli.

At bygg befinner seg på den gule listen betyr at de er bevaringsverdige, og da vil antikvaren at de opprinnelige materialene, de som ble brukt da ble bygd, skal brukes.

– Det er det som viser seg å stå lengst også, legger han til og forklarer at du da får en diffusjonsåpen flate som gjør at fukt transporteres ut og fasaden holder i mange år fremover.

Lengst mulig levetid

I løpet av prosjektperioden møtte de også på noen hussopp-problemer som måtte håndteres underveis.

– Dette er ikke en uvanlig utfordring i gamle gårder. Når du begynner å jobbe med slike fasader er det vanskelig å vite eksakt hva du møter før du går i gang med å banke på fasaden og fjerne puss, sier Sørli.

– Er det mer krevende å jobbe med eldre bygg?

– Det er det. Du skal vite hva du holder på med i forhold til materialer og oppbygging. Når vi går inn i en slik jobb ønsker både vi og byggeier en lengst mulig levetid etter at jobben er utført, sier Sørli og understreker at en slik jobb som dette ikke må forveksles med mer overfladisk behandling som for eksempel vask og overmaling. Det vil stå fint i en tid, men så må du ta det på nytt igjen.

– Det er ofte det som er utfordringen vår når et styre kontakter oss. Da må vi forklare forskjellen. Hvilken behandlingstype du velger har både framdriftsforskjell og priskonsekvens, slår han fast.

Sterke farger

– Ser dere en økning blant huseiere som ønsker slike sterke farger på byggene sine?

– Det er et veldig fargefokus nå. Mange sameier går for farger nå, fra grått, sier daglig leder i Malermester Jens Petter Lunde AS, Bo Lunde.

Fargene som ble valgt i Helgesens gate 66 er likevel litt utenom normalen, mener Sørli.

– Det er litt uvanlig med en sånn fargesammensetning som du ser her. Man ser ofte at man velger mer tradisjonelle farger på byggene. Farger du ofte finner når du begynner å pirke i malingslagene. Ofte er byggene også opprinnelig kalkmalt.

Men selv om fargene i Helgesens gate skiller seg fra de opprinnelige, er materialene de har brukt tidsmessig riktige i forhold til tiden bygget først ble satt opp, poengterer Sørli.

– Vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra forbipasserende da vi jobbet på dette prosjektet. Og eierne er strålende fornøyde.

De startet på prosjektet etter påske og var ferdig i starten av september.

– For oss som jobber med det er det artig at man tenker litt utenfor boksen.

Powered by Labrador CMS