FARGEKUNNSKAP: – Innenfor interiør har det lenge vært slik at profesjonelle søker kunnskap om farger for å være i forkant av kundene slik at de kan svare på spørsmål. Med kunnskap blir du en god fargeveileder, sier Therese Sandem i NCS.
FARGEKUNNSKAP: – Innenfor interiør har det lenge vært slik at profesjonelle søker kunnskap om farger for å være i forkant av kundene slik at de kan svare på spørsmål. Med kunnskap blir du en god fargeveileder, sier Therese Sandem i NCS.

Mange søker fargekompetanse

Therese Sandem, daglig leder og NCS faglærer ved Norwegian Colour Senter (NCS), ser en økt interesse for farger, både innendørs og utendørs.

Publisert

– Vi tilbyr gjennom Norges FargeAkademi kurs for profesjonelle aktører og tilbyr fargeverktøy som kan benyttes i fargevalgprosessen innen alle bransjer; som interiør fargesamlinger, eksteriørfargevifter, kvalitetssikre fargeprøver og fargemålere.

Fargemålere kan blant annet brukes til å analysere eksisterende omgivelser i eksteriør og interiør for å planlegge nye farger på bygg, forklarer faglæreren, som har merket økt etterspørsel etter gode fargeverktøy for hvordan velge ut gode farger.

– Vi ser en økende tilstrømming av ulike fagretninger som ønsker mer kompetanse som omhandler farge, både innen interiør og eksteriør.

Ønsker mer kompetanse

For interiør ser de at folk i økende grad går bort fra de grå, beige og hvite interiørene og ønsker mer farger. Men mange er usikre og ønsker kompetanse.

– Når det gjelder utendørs fargesetting har trendbildet vært preget av fargeløshet, sier Sandem.

Profesjonelle utøvere som søker kunnskap om farger er ifølge Sandem: arkitekter, interiørarkitekter, byggherre, utbyggere, malere og industri/produksjon.

– Malere og malermestrene får i stor grad denne kunnskapen gjennom malingsprodusentene, sier hun, men legger til at noen malermestre søker mer kunnskap og kommer på kursene som NCS/Norges FargeAkademi arrangerer.

– Mange mangler argumentasjon for å svare kundene på spørsmål knyttet til for eksempel fargesetting av privatboliger/bygårder; hvilke farger man bør velge, og hva med detaljene, skal det være fargekontraster eller lysrefleksjonskontraster.

Et forklaringsproblem

Hvis malermesteren ikke har nok kunnskap til eksempelvis hvordan fargene virker ute i det nordiske lyset, og hvorfor de skal velge en bestemt farge, får de et forklaringsproblem, påpeker Sandem.

– Har de ikke har nok kunnskap om fargelære, omgivelser, nordisk lys og så videre, kan det bli vanskelig å svare. Da kan de innhente den informasjonen, for eksempel ved å gå på kurs hos Norges FargeAkademi.

Gjennom Fargeakademiet tilbyr NCS kurs til arkitekter, malere og andre profesjonelle utøvere som søker kompetanse for at de kunne veilede og gi gode og kunnskapsbaserte fargeråd videre.

– Det skjer ting i samfunnet nå. Blant annet har det en tid foregått en debatt i mediene angående farger i arkitekturen. All debatt er sunt, sier Sandem, som tror resultatet av debatten trolig vil bli at profesjonelle utøvere vil søke litt mer kunnskap for å stille mer forberedt i forhold til fargevalg og fargesammensetninger.

– Vi ser at man søker etter kunnskap der ute.

Alt går i trender

Tenker vi oss tilbake til i et historisk perspektiv har trendene de senere årene gått fra farger til mer ensformige beige og hvitt, stål, glass og betong. Alt går i trender, poengterer Sandem.

– Nå beveger vi oss mot en ny trend. For tiden er det de dype jordfargene som begynner å bli populære. Byggeskikk og fargetrender følger hverandre. For bolighus vil vi etter hvert se at flere ønsker mer farger. Ikke veldig fargesterke farger, men mer dype, sotede farger.

Det positive er ifølge Sandem at med økt fokus på farger vil de profesjonelle nå søke kunnskap for å være forberedt på det som måtte komme.

– Det har vært lite fokus på fargekompetanse og de fleste støtter seg på de fargene som presenteres i fargekartene. Men det finnes utallige flere gode farger å velge som kan fungere godt med det nordiske lyset, vår flora og skiftende værfenomener.

– Men mer kunnskap gir økt kompetanse om farger og dermed god argumentasjon og begrunnelse for fargevalgene, og det er jo kjempebra, sier hun.

Store kostnader

Hus og bygninger i Norge har historisk sett hatt mye mer farger enn nå, men det er store variasjoner mellom forskjellige landsdeler, og mellom by og bygd, påpeker Sandem.

– Utfordringen er kanskje at bygningsmaterialer som brukes skal være mest mulig kostnadsbesparende, ha lang levetid, ha såkalte «tidløse» farger og være mest mulig vedlikeholdsfrie. Men når man benytter kledninger som har disse kriteriene, og kanskje med en gråfarge fordi man er usikker på om fargevalgene vil fungere, vil småsteder og byer være fargeløse i mange tiår fram i tid, sier Sandem.

– Det er store kostnader inne i bildet. Så på større bygg velger man ofte en trygg løsning og ender på det som er fargeløst. Det behøver ikke å være sånn, men det har blitt sånn.

Alt bør ikke se likt ut

– Hvordan skape den arkitektoniske helheten og få det uttrykket man vil ha?

– For å skape en arkitektonisk helhet og få det uttrykket man vil ha bør man se på de eksisterende omgivelsene og hvilken materialitet, stil og form de har, råder faglærer Sandem. Ønsker man et bygg som skal ha en stor kontrast i omgivelsene og skille seg ut, eller ønsker man at det skal passe inn i omgivelsene; det spørsmålet bør man starte med.

– Skal man for eksempel skape et signalbygg står man mye mer fritt i forhold til omgivelsene, sier Sandem. Man bør uansett ta hensyn til omgivelsene, men samtidig sørge for at ikke alt blir seende likt ut – da kan det fort bli kjedelig og du får ikke fram detaljene eller arkitekturen. Byggene blir usynlige i helhetsbildet.

– Man kan gjøre det på en god måte uten å krige med natur og annen bebyggelse. Det er avgjørelser man må ta, og noen vil alltid være uenig i fargevalgene.

Powered by Labrador CMS