Vindusrehabilitering – et økende marked

Tidligere hadde Malermestrene Juuhl & Bratfoss AS et vindusverksted i Oslo, men muligheten for større lokale gjorde at de valgte å flytte denne avdelingen ut av Oslo.

– Vi fikk større ordretilgang og ønsket å satse mer på restaurering av vinduer, forteller malermester Truls M. Bratfoss i Malermestrene Juuhl & Bratfoss AS, og legger til at vindusverkstedet åpnet ved påsketider i fjor.

Har spisset kompetansen

Malermester Rino Ringsrød, som har jobbet med vinduer i 22 år, ble ansatt som avdelingsleder for den nye avdelingen.

– Det har alltid vært et behov for rehabilitering av vinduer. Det har ikke vært et eget fag, men tatt litt i tillegg til alt det andre. Vi har spisset kompetansen på det å rehabilitere gamle vinduer og dører driver kun med det, sier Ringsrød, og viser oss rundt i det 350 km² store lokalet.

Vinduene som restaureres ved verkstedet er stort sett fra perioden 1880 til 1920.

– Restaureringsarbeid handler om å bevare det gamle uttrykket til huset. Ofte får du ikke skiftet vinduer på bygget om det endrer på fasaden, sier Ringsrød.

Tåler mer fukt

Han understreker at treverket på vinduer i eldre bygg er mye bedre enn du får på nye vinduer i dag.

Treverket som ble brukt var malmfuru. Det er den sentvoksende indre delen av furutreet, hvor årringene ligger mye tettere, som gjør materialet langt mer solid enn det som brukes i dag, forklarer han.

– Det tåler mye mer fukt over tid. Vinduet er på en måte ferdig «vokset», utdyper Ringsrød, og legger til:

– De hadde også en helt annen kompetanse på vinduer den gangen. I dag jobber mange i vindusbransjen kun som montører.

Et stort marked

Det er denne sjeldne kompetansen fra tidligere de viderefører ved vindusverkstedet i Ådalsbruk. En kompetanse som er mangelvare i dag, og grunnen til at verkstedet opplever stor etterspørsel, både fra offentlige, privatmarkedet og sameier.

– Det er et stort marked, vi tar ikke bare for oss Oslo, men hele landet. Jeg fikk akkurat inn en forespørsel fra Finnmark. Da blir vinduene sendt nedover med lastebil, påpeker Ringsrød.

Nylig ble de også tildelt et stort vindusrehabiliteringsprosjekt ved NTNU i Trondheim til 16 400 000,- eks mva. som startes opp i januar 2022 og avsluttes høsten 2023.

– Det er ikke hver dag det er såpass store vindusprosjekter som skal utføres, sier Ringsrød.

Utsetter vindusjobben

Når de gjør utbedringer på for eksempel råteskader, bruker de tilsvarende materialer som de brukte tidligere.

– Litt av grunnen til at det er et stort marked er at det har vært utført dårlig vedlikehold i mange år, sier Bratfoss.

Mange ser på det med rehabilitering av vinduer som en møkkajobb som utsettes til rammen nesten detter ut.

– De fleste har prøvd å skrape, kitte og male litt selv. Til slutt gir de opp, sier Ringsrød.

Ekstrem levetid

Etter oppgraderingen holder vinduet nesten like lenge som det har gjort til nå.

– Levetiden deres er ekstremt god. De har holdt i 120 år, og etter at vi har rehabilitert dem varer de i minst 120 år til med gode vedlikeholdsintervaller. Når vi har rehabilitert et vindu her så skal det mye til at vi ser det igjen, for å si det sånn.

Når det gjelder selve glasset bruker de nye kulturglass om det er behov for å skifte glass.

– Vi har også rester av gamle originale kulturglass som benyttes hvis målene passer. Så også der tilbakefører vi til materialer brukt tidligere, sier Ringsrød.

På karmene brukes også produkter som har vært originalt, selv om det har vært malt mye rart oppå i mellomtiden. Som oftest brukes linoljemaling på karmene for å få det tilbake til opprinnelig stil.

Man kan søke om støtte, blant annet til Kulturminnefondet, og da er det krav til hva som skal brukes av produkter.

– Vinduene er en av de vanskeligste delene å rehabilitere på huset. Det kan gjøre vondt verre om man prøver å gjøre det selv, om man ikke vet hva man skal gjøre, sier Ringsrød.

Slik jobber de

Vindusverkstedet er delt inn i fire avdelinger. De fleste av de sju ansatte bor i området nær verkstedet.

Det første de gjør når de har fått inn et oppdrag er å dra ut til kunden og henter inn vinduene. Da tar de bilder og mål for å tilpasse vindusrammene. Når de får inn vinduene på verkstedet tas de bilder av og hver vindusramme får et spesifikt nummer.

– Det er utrolig viktig at det tas mål slik at vinduene passer inn også når de settes på plass igjen etter restaurering. Det er millimeterpresisjon, sier Ringsrød.

Deretter tas vinduene inn på et skraperom hvor all maling og kitt fjernes, og glasset tas ut. Så går det videre til snekkerverkstedet for eventuell utbedring av råteskader. På neste stasjon er det innsetting av glass og kitting med linoljekitt.

– Så tas vinduene til maleravdelingen hvor vinduene males med opprinnelig produkt, som oftest linolje.

Siste delen er vask og rens av glass, før vinduene tilbakemonteres i vinduskarmene.

Må være nøyaktig

Mens vinduene restaureres drar ofte noen av de som jobber på verkstedet til stedet vinduene skal monteres for å jobbe med karmene, slik at de er klare når vinduene er ferdige.

– Det de fleste sier er at det blir så fint når det er ferdig. Det vi får inn ser så forfallent ut, og det blir like godt som nytt når vi er ferdige. Det er en egen tilfredsstillelse for de som jobber med dette, når de ser at det blir så fint, sier Ringsrød.

Alle som jobber her får grundig opplæring. Noen har malerfaglig eller snekkerfaglig bakgrunn fra tidligere.

– Vindusrestaurering involverer mye finsnekring, det må læres hele veien, sier Ringsrød, og påpeker at det er utrolig mye detaljer på vinduer.

– Det er komplekst. Så mye som må passe og koordineres. Man må være veldig nøyaktig hele veien. Et vindu er ofte i ansiktshøyde, med bare rette vinkler og linjer. Så du ser det med én gang hvis noe ikke er nøye nok.

Lang erfaring

Viktoras Kasatkinas (35) jobber i kitteverkstedet. Han har jobbet i over 12 år med alt innen vindu, forteller han.

– Det er viktig å være nøye. Det er tidkrevende jobb. Jeg skjærer glass, kitter over og under glass, kvistlakkering, metallgrunning på metallhjørner og hengsler.

Han liker å skjære glass, demontere og montere vinduer, og ikke minst se hvordan kundene reagerer når de får tilbake helt renoverte vindu.

– Da blir de veldig fornøyde.

Vokste opp med det

Solveig Marie Fleicher (28) jobber for øyeblikket i malingsavdelingen med å ta bort maling fra glasset og vaske vinduer. Hun har jobbet i rundt to år i firmaet.

– Jeg syntes det er artig å jobbe med hendene, og gjøre noe som er gammelt og slitt til noe nytt.

Moren hennes driver vindusverksted og malerfirma i Trondheim, så hun har på en måte vokst opp med dette.

– Og da jeg flyttet sørover fikk jeg jobb i denne bedriften, sier hun.

– Fascinerende

Siden faren er sjefen i verkstedet har Andrea Ringsrød Borling (16) fått muligheten til å jobbe her i feriene.

– Jeg elsker det. Det er gøy, sier Ringsrød Borling, og legger til at hun sånn sett går i sin fars fotspor:

– Jeg liker flyten og hvordan ting blir. Det er fascinerende.

Må være stø på hånden

Lenger inne i malingsavdelingen finner vi Sissel Syverinsen (40), som forteller at når vinduene er ferdig kittet kommer de inn hit hvor de maler grunning, mellomstrøk og toppstrøk.

– Vi maler inn på glasset og renskjærer det helt til slutt, forklarer hun, og legger til at det kan være spesielt krevende om det for eksempel er to farger, en på utsiden og en på innsiden.

– Da må du være stø på hånden, understreker Syverinsen, som ikke har formell utdannelse i malerfaget fra tidligere, men alltid har likt å jobbe med praktiske ting.

Tidligere jobber hun som butikksjef i butikk. Men etter å ha flyttet inn i et gammelt hus hvor hun malte og restaurerte vinduene selv, ble hun veldig interessert i denne type arbeid.

– Så når de søkte etter noen som kunne restaurere vinduer, som var min hobby, så måtte jeg jo søke.