Fargene bør være malernes «eiendom»
– Når vi som malere ikke tar eierskap til fargene, mister vi markedsandeler og noe av den identiteten vi kan ha ved å skape og virkeliggjøre drømmer, mener malermester Ole Andreas Klaveness.
Ifølge den erfarne malermesteren endret malernes kompetanse om farger seg gradvis etter 2. verdenskrig da man på 50-tallet startet å fabrikkprodusere maling.
– Man må huske på at malerne i sin tid brakk sin egen maling. Maleren var hele produktet, inkludert det å lage malingen.
Et paradigmeskifte
På denne tiden skjedde det et paradigmeskifte i byggebransjen. Rundt 1960 gikk man over til en ny byggeskikk, som kjennetegnes av standardisering, en økende bruk av spon- og gipsplater, og ferdighusproduksjon.
Før 1960 var det vanlig at malermestrene utdannet seg ved Kunst- og Håndverksskolen, hvor man lærte om farger, pigmenter, og det å lage sin egen maling. I tillegg ble man opplært i ornament og frihåndstegning.
– Fargelære var en del av det gamle malerfaget, det kan man se i lærebøker fra den tiden, sier han, og legger til at om man idag skal gå inn i de gamle håndverksskikkene, og jobbe med antikvariske bygg, må man kunne dette.
Mindre krevende svenneprøve
Senere ble man opplært i standardisert byggeskikk (CC 60), og gikk over til såkalte halvfabrikata, forklarer Klaveness.
– Det at mye var prefabrikkert gjorde at man mistet noe av kunnskapen om materialene. Noe av problemet er at de som er utdannet i moderne byggetradisjoner ikke har nok kunnskap fra tidligere tider innen materialer eller konstruksjon, sier han.
På svenneprøven til Klaveness ble han testet i fargebrekking i forskjellige malinger. Før hans tid igjen fikk man på prøven blant annet utlevert et ornament som skulle sirlig kopieres på et veggfelt med brystning og overstykke.
– Hele veien har svennestykket blitt forenklet. Konsekvensen er at malerne ikke har tilstrekkelig kunnskap lenger, de blir utførende etter anvisning de ikke har en innvirkning på.
En viktig del av faget
Fra 50-tallet fikk man også en utvikling av interiørarkitektstudiet. Interiørarkitektene tok etter hvert over fargeplanleggingen, og malerne fikk ferdige farger å forholde seg til.
– Og på toppen har vi de senere tid fått bloggerne, med sine trenduttrykk som ofte ikke har noe rot i virkeligheten, sier Klaveness litt oppgitt.
De som skal fargesette bruker i dag NSC-systemet, men dessverre er det for få som skjønner hvordan fargene fremkommer, malerutdanningen tar ikke høyde for det med fargelære. Skal man kunne brekke farger, må man kunne den tredelte fargesirkelen, mener Klaveness.
– Fargene er en viktig del av faget, og en del malerne burde ta tilbake, fargene bør være malernes «eiendom». Dette har vært min kjepphest i alle år.
Også et økonomisk anliggende
Selv jobber Klaveness i mange sammenhenger slik man gjorde tidligere, i antikvarisk fargebehandling må man kunne fargelære, slår han fast.
– Jeg driver med fargesetting løsrevet fra trendene, sier han, og illustrerer med et eksempel: Når du er over 40 år kjøper du den isen du ønsker, ikke den vennen din kjøper. Det handler om integritet, sier han, og legger til det også ligger mye salg i det å ha eierskap til fagene.
– Det er en viktig del av å fortelle om kvaliteten i det vi driver med. Når vi som malere ikke tar eierskap til fargene mister vi markedsandeler og noe av den identiteten vi kan ha som innebærer å skape og virkeliggjøre drømmer.
Identitetsskapende
Å velge farger til hjemmet sitt krever engasjement både hos kunden, og den som fargesetter. I Europa har de et helt annet forhold til estetikk i utdannelsen, mener malermesteren.
– Jeg ser at det over tid har foregått en utarming på dette området. Malerne har ikke spesielt engasjement i forhold til farger, sier Klaveness, som håper at dette vil endre seg.
– Hvis man skal over på et mer avansert nivå bør alle håndverksutdanninger ha tilbud om påbygging innen fargelære, slår han fast.
