En beretning fra malerfagets stolte historie

– Boken starter med en gammel mann som sitter på fattighuset i Padua og tenker tilbake på livet sitt. Fra han begynte på verkstedet hos faren sin og lærte om faget, forteller Lønningen. Den slutter også med den gamle maleren som nå prøver å oppsummere sitt liv uten helt å vite hvorfor.

Selv har Magne Lønningen jobbet som malermester, interiørarkitekt og adjunkt.

– Jeg arbeidet mine siste 20 år i arbeidslivet i videregående skole. Etter en ryggoperasjon i 1991 ba legen på Haukeland sykehus om at jeg måtte finne meg nytt arbeid, han ville ikke ha meg tilbake som pasient etter 2–3 år som håndverker med enda mer skadet rygg.

Før det var han aktiv malermester med egen bedrift. Bedriften eksisterer fremdeles, nå eid av hans første læregutt.

Fire bøker

At han nå tok pennen fatt og prøvde seg som romanforfatter var ikke helt tilfeldig.

Lønningen har skrevet to jubileumsbøker, og to andre malerfaglige historiebøker, for MBF i Bergen:

«Malerfaget i håndverkets by» til Bergensforeningens 100 årsjubileum i 1992, «Malerfaget med laug og landsforbund» i 1994, «Malerfaget fra laug til forening» til Bergensforeningens 125 års jubileum i 2017 og i 2018 ble etterfølgeren «Malerfaget – det gamle håndverket» forfattet.

– Så jeg har skrevet mye om malerfaget og er generelt veldig historieinteressert, sier han.

I Oslo og Bergen har også laugene hatt en årsrevy med navnet «Sandpapir nr. 2» i Oslo og «Sandpapir nr. 1» i Bergen.

– For Bergensutgaven var jeg redaktør 30 år, forteller Lønningen, som også var laugsformann i Malermestrenes forening i Bergen i perioden 1988 til 1991 og styremedlem i MLF i samme periode.

En kolossal utvikling

Da han jobbet med jubileumsbøkene på 90-tallet kom Lønningen over «Il libro dèll Arte» av Cennino Cennini, en bok fra 1400-tallet som han bestemte seg for å lage en fantasiroman om.

– Jeg kjente ikke så mye til ham da, men han fascinerte meg, sier Lønningen, og påpeker at malerfaget har endret seg betraktelig opp igjennom årene.

– Fra 1400 til 1700 tallet forble faget ganske uforandret. Først på 1700-tallet begynte malerfaget å bli «moderne» og faget delte seg i en kunstfaglig og en byggfaglig retning. Siden den gang har det vært en kolossal utvikling.

Et stolt fag

Lønningen ønsket å skrive denne romanen for at folk i bransjen, ikke minst de yngre, skulle få muligheten til å vite mer om historien til malerfaget.

– Vi har et veldig gammelt og stolt fag. Mange i malerbransjen vet lite om hvordan faget var for 2–300 år siden. Dette kan de få kunnskap om ved å lese denne boken, sier han.

En tysk byggmester, i Norge, fortalte at han fikk en del flashbacks fra egen «vandringstid» da han leste boken.

– Det med svennevandringen kan tyske håndverkere fremdeles kjenne seg igjen i, sier Lønningen og understreker at det ligger mye research bak romanen.

– Som håndverkshistorie mener jeg dette er en interessant bok for enhver håndverker, ikke minst for malere, sier Lønningen, som hadde stor glede av arbeidet med boken.

Til Firenze for å lære

Cennino Cennini, som boken handler om, var en berømt maler. Men så vidt Lønningen vet er ingen av arbeidene hans bevart. Det er boken han er kjent for.

– Det eneste vi egentlig vet om ham er at han skrev den boken, var gift og endte opp på fattighuset. Rundt dette har jeg diktet opp en historie, forteller Lønningen.

Cennini kommer fra den lille landsbyen Colle Alta. I farens verksted lærer han om malerfaget, fra hvordan man lagde verktøy til det å rive pigmenter. Men for å bli en anerkjent maler må han gå i lære under større forhold. Han drar derfor til Firenze for å lære av de store. Her begynner han å notere ned alt han har erfart og lært i faget. Notatene han tar kaller han «Il libro dèll Arte», boken om kunsten.

Drevet av drømmen om et ry som malermester reiser han til Padua for å prøve lykken. Men et pestutbrudd, som var reelt nok på den tiden, gjør at han rømmer til sine hjemtrakter i Colle Alta. Mye motgang resulterer i at han bruker stadig mer tid på å skrive om det arbeidet han setter så høyt.

– Cennini ble gift, så det er også en kjærlighetshistorie med i boken.

Brukes ennå

I store trekk handler boken om Cennini liv som maler, og hvordan han til tider forsømmer håndverket for å skrive i stedet.

– Men vi ser i dag at boken faktisk brukes enda i nye oversettelser på engelsk, ikke minst av de med kunstutdanning. Gjennom denne boken har han gitt et stort bidrag til både malerfaget og historien, sier Lønningen, som gjennom sitt arbeid med jubileumsbøker, og nå roman, selv har gitt sitt bidrag på dette området.

– Malerfagets historie er vel det jeg har brent mest for oppigjennom årene. Jeg syntes selv vi har en stolt og flott historie i faget, og håper at denne boken også kan bidra til å åpne øynene til yngre malere for dette. Historie er viktig, slår han fast og legger til at han tror på utsagnet om at den skal kjenne sin historie som trygt skal møte fremtiden.

Mer omfattende tidligere

Selv hadde han sin svenneprøve i 1970.

– Da var det blant annet en dekorativ del som innebar at maling av et bord, tegning etter gipsmodell, strektrekking med pensel og linjal og å male sitt navn i gotiske bokstaver.

I blokkleiligheter malte de på den tiden alt fra skap, dør og vinduskarmer og kjøkkeninnredning, med alkydoljemaling.

– I dag kommer alt ferdig malt. Det er nesten et helt annet fag, sier Lønningen og legger til at i rehabiliteringsmarkedet vil jo dette fortone seg annerledes, der er det trolig malernes dyktighet mest kommer til sin rett.