For mye hvitt, grått og svart

Førsteamanuensis Kine Angelo ved NTNU forteller at arbeidet med Oslos nye fargeveileder kom etter en politisk bestemmelse om at Oslo i større grad skal ivareta sin identitet, i stedet for at det blir valgt farger på gråskalaen.

– Da handler det om bydelenes identitet. Ikke kun én palett, men en områdekarakteristikk i de forskjellige stedene i byen, sier Angelo.

Kartlegger fargepalletene

Sammen med Mette L’orange fra KHiO ble hun kontaktet for å bistå med kartleggingen av fargepalletene i byområdene. De har startet kurs hvor studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), samt arkitektstudenter ved NTNU, bidrar med å registrere og analysere materialbruk og farger på bygg i Oslo. Resultatene fra kursene skal brukes i veilederen.

– Sammen med studentene har vi laget et kart over dagens situasjon. Foreløpig har vi samlet inn data fra Karl Johansgate, Dronning Eufemias gate, Kampen og mange andre bydeler.

Arbeidet starter med at de finner fargekarakteristikkene til det aktuelle området per i dag. Studentene bruker en lasermåler som settes mot veggen, analyserer fargen, og gir en kode som knyttes opp mot NCS-systemet.

– Og så kan man se på om det er ønskelig med en bevaring, eller at man velger å gå videre med noe som er mer rettet mot fremtiden. Målet er å få laget en klar plan som huseiere, arkitekter og utviklere, så det ikke blir hipp som happ, forklarer Angelo.

Lærer for lite om farger

Har det blitt bruk for lite farger i Oslo og andre norske byer de senere årene?

– Ja det har det. Og man kan selvfølgelig spørre seg om hvorfor. En ting er utdannelsen, både arkitekter og interiørdesignere lærer for lite om farger. Men man kan også peke på dagens standardisering og den internasjonalistiske bølgen som har medført at man ikke har tenkt helhetlig i forhold til sted, men heller valgt «safe» og gått for et nøytralt uttrykk, sier Angelo.

Mange skylder på modernismen når de skal forklare fargevalgene som tas, poengterer hun videre.

– Men det stemmer ikke, i modernismen jobbet man fremdeles med farger. Dette handler mer om produksjonen.

Mye svart

Dreiningen mot mer nøytrale farger skjedde ifølge Angelo i kjølvannet av den industrielle revolusjonen, med dens fokus på produksjonseffektivitet og kostnader. Men hun tror ikke at det på sikt blir billigere av å kjøre «safe».

– Nå rives det mange bygg fra 50,- 60 og 70 tallet. Det er latterlig at man bare skal fokusere på å være kostnadseffektiv. Det er de byggene som oppfattes som mer estetiske som bevares. Det er kortsiktig å tenke miljø og kostnadseffektivt ut fra at bygninger skal stå i noen tiår.

– Hvilke fargetrender ser man for øyeblikket?

– Det har vært mye svart en stund, dessverre, både inne og ute. Man ser mange helsvarte hus. Men jeg ser også at det begynner å etterspørres mer og mer farge. Jeg håper vi slutter å tenke på én farge, og heller tenker på farger som del av en kontekst, sier Angelo.

Hun mener fokuset på trender er både kostbart og kortsiktig, og noe vi i større grad bør komme oss bort fra.

– Farger som trender kan vi ikke fortsette med, det er heller ikke bærekraftig. Vi bør uansett i større grad tenke på langsiktighet, sier Angelo, som håper veilederen kan bidra til mer helhetlige valg, både når det gjelder form og farge.

Inspirasjon til gode fargevalg

Noe av kritikken i arkitekturopprøret som har rast i år har vært at man ønsker mer estetikk og en helhetlig utvikling, tror Angelo. Folk begynner å si ifra om at slik vil de ikke ha det. Ikke minst spiller også det med bærekraft inn.

– Bærekraft og atmosfære er det vi mennesker ønsker. Vi vil ha finere og bedre omgivelser, slår hun fast.

Selv har hun blant annet utarbeidet Trondheimspaletten og kollegaen Mette L’orange har tidligere jobbet med Kristiansundspaletten, som begge er eksempler på tiltak for å motvirke trenden med å velge farger fra gråskalaen, påpeker Angelo.

– Vi ønsker at fargeveilederen til Oslo skal gi inspirasjon, kunnskap og trygghet til å ta gode fargevalg, slik at man ikke bare velger farger fra gråskalaen. Det handler om å ta aktive grep for å unngå at det blir ensformig og fremmed, sier Angelo, og legger til at de også ønsker å unngå at det velges for sterke farger. Det kan også bli for mye av det gode.

En koronaeffekt

– Har du merket en økt interesse for farger nå? Har korona noe med dette å gjøre?

– Ja jeg tror absolutt vi ser en koronaeffekt. Folk reiser lite nå. En av tingene vi liker med å reise, til Italia for eksempel, er at både stemning og husfargene er mer fargerike. Vi har en oppfatning av at det er vakkert der på grunn av de harmoniske fargene, sier Angelo, og påpeker at det har blitt mye hjemmesitting denne tiden. Og når vi ikke får dratt ut, hvorfor være hjemme i triste omgivelser?

– Fargeinteressen har eksplodert etter at pandemien startet, sier hun, og illustrerer med en metafor.

For cirka 20 år siden ble det plutselig gitt ut enormt med matbøker. Folk startet å eksperimentere, snakke om mat og stille større krav til hva de spiste.

– Antakeligvis vil det gå samme veien når det gjelder farger. Det er positivt fordi nå blir det på våre premisser, ut ifra hvordan vi ønsker å ha det rundt oss, sier Angelo, som mener vi mennesker trives med mer variasjon.

– Det handler om fysisk velvære så vel som trivsel. Estetikk har like mye med funksjon å gjøre, som opplevelsen. Farger kan gi oss mye.S