Maler’n til Bjercke fram i lyset

Han var overalt, i så lang tid. Ikke rart han festet seg i bevisstheten – og underbevisstheten.

Konservator Tone Rasch og museumsbibliotekar Anne Solberg ved Teknisk museum i Oslo studerer detaljene i de originale tegningene av figuren som gjenkjennes av nær sagt alle nordmenn over 50 år: Maler’n til Bjercke.

Figuren er trolig den mest ikoniske, norske reklamefiguren fra forrige århundre.

Halvlangt. bølget hår over ørene, hvit skjorte og en karakteristisk, rød sløyfe i halsen. Veltrimmet mustasje og fippskjegg, et spisst halvsmil og skarpt blikk. Er det vennlig, ertelystent eller ondskapsfullt? Vanskelig å si, men Malerens journalist (56) hadde i hvert fall gjentatte mareritt om ham som barn. Å skrive denne reportasjen er nærmest terapi.

Pioner på mange felt

Maler’n ble skapt for å gi malingsproduktene et elegant og gjenkjennelig ansikt, bokstavelig talt. Selv om han framstår aldri så livaktig, er skikkelsen altså fiktiv og forestiller ikke Alf Bjercke selv, slik noen ser ut til å tro.

Alf Bjercke er mannen i realiteten skapte den moderne malingsproduksjonen i Norge. Han begynte i 1880 med en fargehandel på Karl Johans gate 5 i Oslo.

Bjercke lærte seg kunsten å blande lakk ­– eller «fernisser», som det ble kalt – og utviklet et norsk industrieventyr som gjorde masseprodusert maling tilgjengelig for alle – både for profesjonelle og privatmarkedet.

– Alf Bjercke var helt klart en norsk pioner på mange felt. Arkivet er en industrihistorisk fortelling om hvordan maling gikk fra å være noe som måtte blandes av fagfolk til å bli et forbrukerprodukt for alle, sier konservator Tone Rasch.

Digitalt tilgjengelig

Maling- og lakkprodusent Alf Bjercke A/S leverte noen av de sterkeste norske merkenavnene i forrige århundre. Som Bengalack og Oxan Maling.

Nå – over 50 år etter at selskapet ble fusjonert inn i det som i dag er Jotun i 1972 – skal Alf Bjerckes arkiv gjøres digitalt tilgjengelig, til glede for alle som er interessert i industrihistorie, interiørhistorie, reklamehistorie, arkitekturhistorie og selvsagt: maling.

Siden 1979 har Alf Bjerckes arkiv befunnet seg på Teknisk museum i Oslo. Museet har fått midler fra Arkivverket til å registrere og digitalisere materiellet for forskere og publikum.

Publiseringen i den faglige Arkivportalen vil i første rekke ivareta historikere og forskere, mens en egen nettside om arkivet skal henvende seg til allmennheten på en langt mer tilgjengelig måte.

Det er ikke en liten jobb å systematisere, katalogisere, digitalisere og publisere arkivet, som inneholder 373 protokoller fordelt på 30 hyllemeter, samt 53 arkivbokser med fargeprøver, reklame og småskrifter.

I tillegg kommer bilder, filmer og ulike gjenstander som ikke er en del av museets prosjekt i denne omgangen.

Arkivet er fullt av små og store skatter. For eksempel viser kvitteringer fra den opprinnelige fargehandelen – som hadde en stor avdeling for kunstmaling at Edvard Munch sto på kundelisten.

Gamle fargekart får NCS-koder

Alf Bjercke la grunnen for hvordan moderne fargehandel fungerer også i dag. Malingen produseres på fabrikken og tilsettes den ønskede fargen i butikken.

– At Alf Bjercke kunne tilby «60 farger» sto sentralt i markedsføringen av produktene, sier Tone Rasch.

Og nettopp fargekartet og de originale fargene til Alf Bjercke er noe av det som skal gjøres tilgjengelig gjennom prosjektet. Opprinnelig inngikk ikke Alf Bjerckes farger i noe standardisert fargesystem. Det skal prosjektet gjøre noe med.

– Vi får flere henvendelser fra folk som skal restaurere hus fra 1930-tallet og som er ute etter de originale fargene. Vi skal gjøre fargemålinger av de gamle fargekartene og publisere NCS-koder slik at fargene lettere lar seg gjenskape for dem som ønsker å bruke dem i dag, sier Anne Solberg.

Drev fram nye trender

Tone Rasch og Anne Solberg beskriver hvordan Alf Bjercke A/S både var med på å skape – og samtidig sørget for å utnytte – utviklingstrekk i tiden, med framvekst av selvbygging, oppussing og interesse for interiørtrender.

Alf Bjerckes moderne malingsproduksjon gjorde slike interesser mye enklere å dyrke, og produsenten sørget også for å oppmuntre interessen gjennom reklame og opplysningsarbeid.

Særlig fra mellomkrigstiden bidro selskapet til å drive fram nye modernistiske retninger innenfor arkitektur, bomiljø og interiør.

– Jeg vil særlig trekke fram Kikka Friis, som ble ansatt på 1930 tallet og var svært sentral i utvikle blant annet det kjente «blomsterkjøkkenet». Hun hadde sin utdannelse fra USA og hentet mye inspirasjon derfra, forteller Tone Rasch.

Forut for sin tid

Alf Bjercke var med andre ord ikke bare pioner innen norsk malingsindustri, men lå også langt framme og kanskje forut for sin tid når det kom til reklame, markedsføring og merkevarebygging, ikke minst gjennom selskapets eget magasin «Optimisten». På 1930-tallet begynte interiørreportasjene å dukke opp i ukepressen, og Alf Bjercke visste å spille på lag med tidens trend.

– Alf Bjercke introduserte ideen om «årets farge» i markedsføringen, og henvendte seg i mye større grad til kvinner enn det som hadde vært vanlig tidligere, sier Anne Solberg.

Maler og læremester

Gjennomgangsfiguren i alt dette var Maler’n til Bjercke, som beveget seg bortimot uforandret gjennom store deler av selskapets historie. Han framsto i de forskjelligste sammenhenger, alltid like ulastelig antrukket og frisert. Alltid med det samme smilet og glimtet i øyet.

Og ikke sjelden som en tålmodig pedagog som veiledet de uvitende husmødrene inn i fargenes vidunderlige verden.

Den legendariske reklamefiguren dukket først opp i 1915, skapt tegneren Karl Dahl. Han var illustratør, lærer på Statens kunst- og håndverksskole i Oslo og regnes av mange som norsk reklametegnings far. Det var for øvrig han som også skapte Gjensidige-vekteren et annet varemerke-ikon fra forrige århundre.

Fra arkivet har Rasch og Solberg hentet den originale tegningen av Maler’n, pent innrammet, og en langt senere pappfigur-versjon der han reklamerer for Songa-beis.

– Han har et utseende som fester seg, helt klart. De var ute etter en figur som skulle se bra ut, og det er interessant at de skapte noe som ble prototypen på en maler. Samtidig har skikkelsen noen kunstneriske elementer over seg; han er en kombinasjon av en kunstner og en håndverker, analyserer Tone Rasch.

Tone Rasch og Anne Solberg husker naturligvis Maler’n til Bjercke fra egen oppvekst. Men i motsetning til Malerens journalist, var de ikke redd ham.

Her finner du Teknisk museums presentasjon av Alf Bjercke:
https://www.tekniskmuseum.no/samlinger/alf-bjercke