Stort kompetansebehov innen bygningsvern

MLFs opplæringskonferanse foregikk tilbake på Scandic Lillehammer Hotel og handlet blant annet om det økende behovet for spisskompetanse i malerfaget og for å videreføre tradisjonelle maleteknikker.

Bodil Nørdsti, lærer ved Fagskolen Innlandet, var til stede for å fortelle om etterutdanningen Bygningsvern. Studiet, som startet i 2014, har hele tiden hatt flest studenter fra tømrerfaget, men også noen malere og murere.

Tverrfaglig kunnskap

Bygningsvern 1 gir 30 studiepoeng og er samlingsbasert, med 9 helgesamlinger over et år.

– For å søke på linjen kreves det at man har fag eller svennebrev i et av håndverksfagene, sier Nørdsti.

– Vi prøver å kjøre mye praktisk når vi møtes fysisk, og tar teorien digitalt. Én av samlingene er dedikert til overflatebehandling, ellers går det mye i tre.

Slik studiet er nå er kunnskapen det undervises i på studiet universell for de ulike håndverksbransjene. Det er bredt og har ikke spesifikt fokus på én av bransjene. Tverrfaglig kunnskap og å få inn tankegangen i bygningsvern, er sentralt i studiet.

– Det er viktig at elevene får en forståelse av bygningsvernet, og skjønner når de kommer til kort, sier Nørdsti, og legger til at det i løpet av året blir et fantastisk nettverk studentene imellom.

– Å ha litt tverrfaglig kunnskap er en viktig ting når man driver med restaurering. Og ikke minst lærer de om dokumentasjon og tilstandsvurdering av hus.

Faget består av emnene bygningsvern, bygningsfysikk, tverrfaglig materiallære, tradisjonelle konstruksjoner og et selvvalgt prosjekt.

– I det selvvalgte prosjektet blir elevene oppfordret til dypdykk i eget fag. Vi prøver å tilrettelegge for at man kan nerde litt på egen fagfelt, sier hun.

Fordypning innen overflatebehandling

BNL ønsker nå at studiet skal utvikles også mot de små fagene mur og maling.

– Det er dere som bransje som skal si hva vi i fagskolene skal drive med, så der må jeg utfordre malerbransjen: Hvis bransjen står på er det lettere å få til utvikling av studier og moduler innenfor malerfaget.

Bygningsvern 2 er i hovedsak en fordypning for tømrer/snekker.

– Det kan tenkes at vi kan utvikle en lignende fordypning for malere, sier Nørdsti, og påpeker videre at det første som er viktig, er å få med flere malere på Bygningsvern 1. Per nå er det 4–5 studenter som har hatt bakgrunn innenfor malerfaget. Det er litt lite å fylle videre klasser med.

Endelig en maler i fagrådet

Hvert studium har et fagråd med medlemmer fra bransjen.

– Det er flere år siden vi har hatt en maler i fagrådet, men etter opplæringskonferansen meldte Cecilie Breen sin interesse, så hun blir med i fagrådet fremover. Dette vil også styrke utviklingsarbeid innenfor det tradisjonelle malerfaget, sier Nørdsti, og legger til at det i tillegg vil være nyttig at bransjen kontakter Fagskolen Innlandets styre med ønske om å utvikle moduler og/eller studier tilpasset malere.

– Når den tid kommer vil det være malere som vil være med å utforme studie- eller modulplaner.

Kari Wilsgård, kompetanse- og utviklingssjef i MLF, påpeker at de opplever et økende behov for spisskompetanse i malerfaget og for å videreføre tradisjonelle maleteknikker. Både private og offentlige huseiere har blitt mer bevisste på bygningsvern.

De jobber derfor nå med å kartlegge og utrede hvilken kompetanse det er behov for, og mulighetene for å imøtekomme disse.

– Vi kommer til å fortsette med å jobbe videre med det tilbudet som finnes ved Fagskolen Innlandet og prøve å spisse det mot de behovene vi ser i vår bransje, sier hun.

Strengere krav

Riksantikvaren stiller nå krav til fagskoleutdanning eller tilsvarende kompetanse når de gir tilskudd til å arbeide på fredede bygg. Men ikke alle bedrifter har nok kompetanse til å nå kompetansemålene.

– Mange kan ikke det gamle faget. De lærer ikke dette på videregående, og det er en utfordring når vi skal prøve å ivareta det gamle, sier Nørdsti.

– Har dere merket en større interesse og etterspørsel etter kompetanse på restaurering av eldre bygg?

– Ja det er helt klart. Jeg tror kundene er mer opptatt av å ta vare på husene sine. Dette handler om to ting: at de ønsker å gjøre det på en mer miljøvennlig måte, og at de ønsker å ta vare på det gamle, at det har en verdi.

– Noen har til og med et ønske om å ta vare på 70-tallshus. Så det skjer en endring, det er åpenbart.