For lite fargekompetanse

Før var det malermestrene som sto for blandingen av fargene, de kunne blande pigmenter selv, noe som foregikk på stedet. De hadde kjempekompetanse på pigmenter og fargekarakteristikker på ulike steder, forklarer Thurmann-Moe. Hun mener at dette er noe som har forsvunnet helt fra faget i dag.

– Fargekompetansen har forsvunnet fra alle yrkene som går på visuell utforming. Ingen har fargelære lenger. Ikke arkitekter, murere eller malere, sier hun og legger til at murermestrene viser en større grad av entusiasme når det kommer til farge enn de andre gruppene.

Thurmann-Moe påpeker at det i dag er butikkene eller fargedesignere som hun selv, som står for blandingen av farger.

– Det hadde vært fint om kompetansen på dette området kom opp igjen. Nå kommer fargene tilbake. Det må malermestrene være forberedt på, de kommer til å få mye mer spørsmål om farger fremover.

Mindre fargekunnskap

Kine Angelo, førsteamanuensis ved NTNU, gjennomfører fargekurs for NCS Senteret (Norwegian Colour Senter/Norges FargeAkademi), som opplever en enorm etterspørsel etter kursing i farger, fra blant annet malere, arkitekter og designere.

– Hver uke kommer det spørsmål omkring hvordan jobbe bra med farger. Også i forhold til materialer, sier Angelo.

– Opplever du at det er en mangel på fargekompetanse i malerbransjen? Var det større fokus på dette tidligere, i utdannelsen og yrket?

– Absolutt. Før hadde malerlauget en enorm status. Farger var kostbare og var en måte å markere status på, sier Angelo.

Mange muligheter

Også hun påpeker at malerne tidligere blandet fargepigmentene selv og hadde en langt bredere kunnskap på området. Men med den industrielle revolusjonen tok butikkene i stadig større grad over arbeidet med å blande fargene.

– Mindre fargekunnskap blant malerne førte til at man i større grad valgte safe. Malerutdanningen har også hatt lite fokus på farger, man lærer mye om maling, men lite om farger. Jeg ønsker enda mer at malerne tar dette tilbake til profesjonen. Da kan de virkelig ha sjansen til å få mer ut av yrket sitt.

Ikke minst i dagens trendbilde, hvor både folk flest og profesjonelle søker mer fargekunnskap, understreker Angelo.

– Det kommer mer og mer. Nå begynner faget å bli gøy, når den ikke bare handler om malingen som materiale, men også som uttrykk med mange muligheter.

I forkant

Therese Sandem, NCS Senteret (Norwegian Colour Senter/Norges FargeAkademi), er enig i at en økt grad av fargekompetanse vil være en stor fordel for bransjen.

– Problemet med malerutdannelsen er at den er kort, det er veldig mye du skal lære. Når det gjelder fargelære er du ikke ferdigutdannet når du har lært det grunnleggende. Det krever at man lærer hele tiden. Det er viktig å repetere, lære seg mer og være i forkant av kundene. Kundene er veldig på, følger med på blogger og andre steder for inspirasjon.

Om man er i forkant ovenfor kunden får du mye større tillit, påpeker Sandem.

– Det må være godt å ha den sikkerheten at du innehar den fargekompetansen som kreves i et tøft marked. Oppdragsgiveren blir også ofte tryggere om du har og viser tilstrekkelig kunnskap, noe som også fører til at kunder og oppdragsgivere vil bli en god referanse.

Hun syntes malermestrene bør gripe muligheten som ligger i at han eller hun er med fra første stund, og dermed kan; velge farger, utføre jobben og se og lære av det ferdige resultatet.

– Maleren får mulighet til å være med å forme og erfare hele veien. Samtidig er det godt å bygge på med kunnskap og erfaring, blant annet om hvorfor noen farger og fargekombinasjoner fungerer bedre enn andre.

Opplæring i fargelære

Ifølge kompetanse- og utviklingssjef Kari Wilsgård i MLF er fargelære en del av malerutdanningen. Men fordi det er mye lærlingene skal lære på kort tid, har de ikke tilstrekkelig tid til å lære mye om farger.

– De lærer det grunnleggende, og fargelære er alltid en av oppgavene på teorieksamen for svenner i malerfaget.

Blandemaskinenes inntog i bransjen stiller andre krav til fargelære enn tidligere, påpeker hun. Det er svært få som står og blander pigmenter selv i disse dager.

– Vi opplever også at dagens ungdom ikke alltid har gode læremestre innen fargelære, dessverre. Fra neste skoleår innføres det ny læreplan i malerfaget der farger får større plass. Det har vi jobbet lenge for, og det syntes vi er bra, sier Wilsgård, og legger til at de også har så vidt begynt å se på muligheten for videreutdanning for malere som ønsker faglig fordypning hvor man kan fordype seg blant annet innen tradisjonshåndverk og farger.

– Det er mange som ønsker kompetansepåfyll, og interessen for farger er der. Vi må bare finne gode lærlingsarenaer, og gode læremestre, sier hun.

– Har sklidd litt bort

Ketil Langmo i Malermester K. Langmo mener at fargekompetansen hos malermestre har gått nedover de siste 20–30 årene.

– Det har sklidd litt bort ja. Det er butikkene som tar blandingsjobben. Vi burde hatt litt mer av det, både for interessens skyld, men også for å levere mer kompetanse til kundene i stedet for å lene oss på interiørarkitektene, sier han, og legger til at han ser en større interesse for mer dekorative utførelser.

– Ting har forandret seg i det siste, det ser ut som det snur. Både når det gjelder farger, men også innenfor tapet.