FORFATTER: Vidar Sagmyr er blitt medforfatter i akrim-bok.

Maler byggebransjen i svart, hvitt og grått

Arbeidskriminaliteten i norsk byggenæring er grundig beskrevet i en ny bok. Vidar Sagmyr har bidratt med et kapittel om det mørke arbeidslivet – engasjementet hans begynte da han var verneombud hos Malermester Blakstad.

Publisert Sist oppdatert

«Som å drive begravelsesbyrå under Svartedauden,» sa Tor Moestue. Organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet jaktet på kriminelle i byggebransjen i Oslo for 25 år siden. Nå bruker Torgny Hasås sitatet som åpning på den nye boken sin.

Svart, hvitt og grått

Hasås er journalist i LO-Aktuelt. Han har sluppet boken «Norge i svart, hvitt og grått», om arbeidslivskriminalitet i Norge. Der går han gjennom bransje etter bransje som sliter med svart arbeid, skatte- og momsunndragelser og hvitvasking – men også med vold, trusler og menneskehandel.

Byggenæringen er naturlig nok en viktig del av den 365 sider tykke utgivelsen. Så viktig at Vidar Sagmyr, som leder Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim, har skrevet sitt eget kapittel om «Historier fra det mørke arbeidslivet».

Alibilærlinger

Sagmyr sammenligner norsk byggebransje med arbeidslivet i Kuwait, med et A- og B-lag. Av de 60 som døde på jobb i byggebransjen fra 2011 til 2017, var 30 prosent utenlandske arbeidere, og de fleste kom fra Polen. Utenlandske arbeidstagere skader seg fire ganger så ofte som norske kolleger.

Han bruker det svenske malerfirmaet med eget aksjeselskap i Norge, som gjorde malerarbeidet på St. Olavs Hospital i Trondheim, som eksempel på arbeidet i uropatruljen. En lokal malermester klaget på at svenskene vant anbudskonkurransen, siden bedriften ikke var godkjent opplæringsbedrift og ikke hadde lærlinger.

Senere har firmaet hatt kontrakter for det offentlige for minst 100 millioner kroner. Kontraktene har det fått fordi det senere ble godkjent som opplæringsbedrift. I løpet av ti år som godkjent opplæringsbedrift har firmaet, ifølge Sagmyr, hatt én lærling som har avlagt svenneprøve. – Vi kaller det alibilærlinger, skriver han.

Joggebukser og stige

Da Vidar Sagmyr begynte som leder for prosjektet «Mann i stige», senere «Prosjekt Teamwork», var han verneombud hos Malermester Blakstad. I boken forteller han om en malermesterbedrift med organiserte arbeidere, forhandlinger, bedriftshelsetjeneste, sosiale tiltak og videreutdanning. Når han tenker tilbake på det noen år senere, ser han en påfallende stor kontrast til de bedriftene som uropatruljen setter søkelyset på.

Sagmyr trekker frem noen av de tydelige tegnene på at det kan være snakk om ulovlige malere på en jobb: Joggebukser og joggesko, stige, arbeidsverktøy, arbeidsbiler og språk. – Noe som ofte trigger ekstra, er arbeidere som transporteres til og fra arbeidsstedet, gjerne i anonyme biler uten logo, beskriver han.

Sju år etter at uropatruljen begynte, kommer tipsene fra hele bransjen. – Nå er det blitt 50–60 tips i året om ulovlig elektrikerarbeid, for eksempel. Arbeidet er ganske bredt: Vi har også veldig mye tømrerarbeid som spiser seg ut slik at «tømreren» gjør alle de andre fagene, også. Vi får mange rapporter fra naboer om at samme fyr er både «maler» og «rørlegger», forteller Vidar Sagmyr.

Ikke byfenomen

Han advarer mot å tro at arbeidskriminaliteten er et Oslo-fenomen eller et byfenomen:

– Det er bra at ikke alt som kommer ut i mediene og i boks form, handler om Oslo. Det er mer av alt i Oslo, men dette foregår overalt. I noen av distriktene i Trøndelag tror de også at dette er et storbyfenomen, men det er det ikke, sier Sagmyr.

«Bygdedyret» er en grunn til at arbeidskrim er mest synlig i byene. I et gjennomsiktig bygdesamfunn sitter det lenger inne å si noe om at naboen har besøk av malere som slett ikke ser ut til å drive lovlig.

Aktive etater

Da Byggebransjens Uropatrulje startet opp, var Sagmyr frustrert over dårlig respons fra offentlige myndigheter. Spesielt fra Arbeidstilsynet, dit de fleste rapportene hans gikk den gangen. Nå går alt mye bedre på det området:

– Jeg hadde møte med politiet og ledelsen for akrim-senteret for noen uker siden. Dialogen med akrim er god. Vi var litt ukloke og ikke konstruktive nok den gangen – eierne våre følte at Arbeidstilsynet ikke var så aktive. Men vi merker det nå, når vi søker om innsyn i dokumenter, hvor aktive Arbeidstilsynet er, sier Vidar Sagmyr.

Powered by Labrador CMS